test: nura nuraphone

Hvert år på elektronikkmessen CES i Las Vegas er det noen få obskure produkter som skaper mye blest i etterkant, men som i større eller mindre grad gikk oss hus forbi da vi var der selv.

Les: Lesekamera holder høytlesning for blinde

Hodetelefonene nuraphone er et slikt produkt. Internett florerer med videoer av folk som nesten faller av stolen når de får prøve dem for første gang. ”Wow! Det er det sjukeste jeg har hørt!” er visst den gjengse opplevelsen.

 

Tanken bak produktet er følgende: ingen mennesker hører likt. Og fordi alles ører er forskjellige, og venstre øre ikke er likt høyre, vil det være optimalt om hodetelefonene automatisk kan tilpasse lyden til brukerens individuelle ører. Som et par briller for ørene. Da vil man virkelig høre musikken akkurat som den er ment å låte, og vi kan alle leve i musikalsk harmoni, i en evigvarende ”ørgasme”.

Jeg blir interessert, men likevel skeptisk. Det stemmer jo at ingen hører helt likt, at alle ører har sine unike detaljer og – tør jeg påstå – skavanker. Skepsisen ligger i at ørene vi er født med, også er ørene vi har bygget opp vår bank med hørselsreferanser med. Et fly låter som et fly, og en hund som en hund. Jeg hører forskjell på en Lamborghini og en Ferrari, og det gjør du og. Mitt hørselssystem er det jeg har brukt hele livet til å lytte til naturen med. Og som jeg bruker når jeg hører på musikk.

 

– Det som skjer er at min hørsel har noen toner hvor den er hypersensitiv, mens den er mindre sensitiv andre steder. Når du hører et instrument hvor du er mindre følsom, er det helt greit. Men så kommer det inn et instrument i et frekvensområde der du er overfølsom, og stjeler oppmerksomheten fra det andre. Det er ikke sikkert dette var meningen fra lydteknikerens side. nuraphone fikser dette, sier Dragan Petrovic, daglig leder hos Nura, i et Skype-intervju.

Test: Klipsch Heritage HP-3 – full tenning i ørene

nuraphone kalibreres ved å sende testtoner inn i øret, og lyden som slår tilbake måles, slik at nuraphone kan justere gjengivelsen til den er fornøyd.

Ekstra subwoofer

Foruten å kompensere for øret, så har nuraphone et annet triks. Og her kommer det merkelige utseendet inn. For dette er noe så spesielt som et par hodetelefoner med innebygde ørepropper. Slik ser de i hvert fall ut. Men det riktige er nok i stedet å kalle dem et par ørepropper med subwoofere. Det er nemlig gjennom øreproppene at musikken kommer, mens koppene rundt øret huser større høyttalerelementer for bassgjengivelse. De kaller det ”immersion”.

 

 

Siden øreproppene tetter for trommehinnen, må basselementene rundt bruke en annen metode enn å bare spille basstoner. De spiller i stedet bassfrekvenser som hårene i ytterøret er ekstra følsomme for. Vibrasjonene som settes i gang fanges da ikke opp av trommehinnen, men av andre deler av øret. Fordelen med dette er at du kan guffe opp bassen så mye du ønsker, uten at det er noen fare for å sprenge trommehinnen. Som en bonus bevares dynamikken i resten av frekvensregisteret.

Stortest: 13 trådløse hodetelefoner som varmer vinterører

Det blir som en buttkicker for ørene! Dette skal skape den samme fysiske bassgjengivelsen man får ved å stå langt fremme på konsert, i nærheten av store PA-subwoofere. Denne graden av ”immersion mode” kan heldigvis justeres trinnløst, fra helt av til full guffe – som er altfor, altfor mye!

Første oppkoblingnuraphone virker skikkelig solide, med svart metallramme og værbestandige silikonkopper. Men de ser snodig ut med proppene i midten, og det er merkelig å ta dem på første gang. Man setter ørekoppene rundt ørene, hvorpå de må presses ganske hardt inn for at ørepluggene skal gå inn og forsegle øregangene. Man har nå en dobbel mekanisk støydemping – både inni og utenpå ørene – så noen aktiv kansellering av utvendig støy er ikke nødvendig.

 

Deretter er det bare å laste ned nura-appen til mobilen, koble til med Bluetooth og følge bruksanvisningen. Det måles om hodetelefonene sitter helt forseglet i og rundt øret. Hvis ikke vil det ikke funke skikkelig. Så kommer testtonene, og etter et drøyt minutt har en lydprofil blitt laget til dine ører. Formen på dine ørers følsomhet kartlegges i en sirkel, hvor laveste frekvensområde er klokken 12, og høyere toner tegnes gradvis bortover med klokken. Jo lenger ut fra sentrum av sirkelen, desto mer følsomt er øret ditt for de frekvensene.

 

Musikklytting skjer enten via Bluetooth, eller bruk en av de mange kablene som følger med: Lightning, mikro-USB, USB C eller analog. Det anbefales å bruke en av de digitale kablene for tapsfri lydoverføring.

Lydkvaliteten

Lyden før og etter kalibrering er som natt og dag. Deaktiver kalibreringen, og all musikk låter totalt tamt og blodfattig. Nesten uten bass, et livløst og innestengt mellomtoneområde, og veldig begrenset med overtoner. Hermetisk, rett og slett.

Aktiver kalibrering, og forandringen er total. Lydbildet åpner seg, man hører instrumenter plutselig får klangfarger, og det vokser i bredden. Stemmen til Lady Gaga på pianoversjonen av Joanne blir mer ekte, og klangbunnen i pianoet blir en helt annen.

 

Den merkelige men akk så kule elektroniske psytrance-låta She Zoremet av Infected Mushroom er tett mot en åpenbaring å høre med nuraphone. For dra opp bassen, eller ”immersion mode”, og det er hoderistende greier som smeller ut av stortromma! Og der hvor mange hodetelefoner låter innestengt og kunstig når man drar opp bassen, så blir det bare saftigere og heftigere her. Bassen blir aldri frakoblet fra resten av lydbildet – bortsett fra når man drar den opp altfor høyt. Litt under eller over midten er fint.

Når jeg tenker tilbake på videoene jeg har sett av folk som blir imponert, så tenker jeg at det må være når man går fra ukalibrert til kalibrert modus. For noen åpenbaring mot andre gode hodetelefoner er det vel knapt, eller? Hvordan er nuraphone mot for eksempel Sony WH-1000XM2 til samme pris?

Konkurrenter

Sony har aktiv støyreduksjon, noe nuraphone ikke trenger fordi de blokkerer så mye uansett. nuraphone har bedre dynamikk og trøkker mer. Sony er noe mer sofistikerte i mellomtonen og nedre diskant, og håndterer cymbaler, fioliner og lyse gitarstrenger med en mer delikat hånd. Men Sony er mer tilbakeholdne helt i toppen, og kan dessuten glemme bassen til nuraphone. Den er saftig og ekstremt fysisk, og satt til riktig nivå er den hinsides noe annet i denne prisklassen. I hvert fall i ren slagkraft.

nuraphone låter også mer balansert enn Sony, med energien mer jevnt fordelt gjennom hele frekvensregisteret.

Mangler finesse

Det nuraphone kunne hatt mer av, er finesse. Går du opp en tusenlapp, kan du få Beyerdynamic DT 1770 Pro. En proffmodell som gjengir hele frekvensregisteret med både dynamikk og raffinement. Den har en meget troverdig og varm bass, og koblet med en god forsterker spiller den ringer rundt nuraphone kvalitetsmessig. Men det er nettopp det: den trenger en forsterker, som øker prisen betraktelig. nuraphone kan du bare koble rett til mobilen, trådløst eller med digital kabel. Og ha det dobbelt så gøy som med DT 1770 Pro.

 

Et par flotte trådløse hodetelefoner er Master & Dynamic MW60. Til 6.000 kroner har de bedre oppløsning i toppregisteret enn nuraphone, men igjen mangler de fysikken. Stereoperspektivet, som burde blitt enda bedre med nuraphone, er omtrent det samme. Det vil muligens slå annerledes ut på andre lyttere.

 

På flyet

En kul ting med nuraphone var at da jeg satt på flyet og kalibrerte, så fikk jeg en annerledes lydprofil. I luften fungerte den bedre, hvor den første kalibreringen jeg gjorde låt mer metallisk i mellomtonen. Den nye kalibreringen ga en subjektivt bedre lydopplevelse. Da jeg landet igjen, låt den gamle kalibreringen best. Heldigvis kan man lagre kalibreringer i flere minner, og kalle dem hva man vil. Det som er kjipt er at man ikke får utført kalibrering om mobilen ikke har internettdekning.

 

Konklusjon

Det er utvilsomt kult at man kan få spesialtilpasset lyd for ens egne ører. nuraphone hevdes å være «briller for ørene», og korrigerer for svakheter i hørselen på lytteren. Det later til å funke. På den andre siden, selv om min frekvensgang er ulik din, bør den subjektive oppfatningen for meg og deg likevel ende i null. Såfremt man ikke har hørselsskader. I bunn og grunn er det derfor bare å lage en god hodetelefon, og alt er vel. Men små justeringer kan likevel være bra å gjøre, ikke minst om venstre og høyre øre er såpass annerledes at hjernen overkompenserer.

Det nuraphone i hvert fall helt sikkert gjør, er å forvandle seg selv fra å låte elendig dårlig, til å bli en steintøff hodetelefon! Lyden er balansert, og bassen er skikkelig fysisk og kan dundre til med masse kraft – uten å miste dynamikk.

nuraphone er ikke perfekt, og kan til tider låte litt grovkornet spesielt i toppregisteret, og passformen med både klokker og øreplugger er uvant. Men det er helt klart et bra produkt, som du absolutt bør høre om du får sjansen!

nuraphone handles direkte hos nuraphone.com. Pris er USD 399 inkl. frakt. Med norsk mva blir det ca 4.000 kroner.