Hvis vi skal fortsette med bilsammenligningene, er HyperX Alloy Elite RGM en BMW med tonede ruter og påmontert hekkspoiler og tuningsutstyr. Tastaturet i seg selv er en lavprofil-modell med frittstående mekaniske taster i en stil som minner om SteelSeries, men hvor enkelheten preger konkurrenten, er det de finurlige detaljene og funksjonene som preger bildet på Alloy Elite RGB. Langs toppen av tastaturet finner man knapper til å styre musikkavspilling og lyd. En stor metallsylinder utgjør volumknappen, og en gummibelagt håndleddsstøtte kan hektes på undersiden. Og tastene WASD og 1–4 kan skiftes ut med metallgrå riflede utgaver for å sette den siste prikken over i-en.

 

HyperX Alloy Elite RGB fås med tre typer av kontakter, alle fra Cherry. Testeksemplaret var montert med Cherry Red, men det kan også fås med Brown og Blue (se boks). Cherry Red-kontaktene er lineære og uten klikk, men med temmelig stramme fjærer, som gir en vuggende fornemmelse i fingrene. Når man blir grepet av spillet og trykker hardt på tastene, gir fjærene fra seg en ringende etterklang.

HyperX-programvaren er lettere å trimme enn Razers, og når man har lekt seg med å gi hver enkelt tast sin egen farge, kan tre fargeprofiler lagres i tastaturets minne, slik at man kan ha farger som er tunet til yndlingsspillene.

 

Konklusjon

HyperX Alloy Elite RGB er både vellaget og artig å ha stående ved datamaskinen. Muligheten for å velge type taster etter behov teller på den positive siden, og den funky designen med ekstra metalltaster og en animert lysstripe i overkant gjør det til et artig leketøy. Og ordet leketøy skal forstås i beste mening. Programvaren er forholdsvis oversiktlig å bruke, og lysprofilene er fleksible. Ergonomien er nesten like god som hos Razer. Men kun nesten.

Også i denne testen: