test: Fujifilm X-E3

Snart handler det ikke om bildekvalitet, men funksjoner, brukervennlighet og andre ting, som håndterbarhet. For bildekvaliteten på dagens kameraer er så god, at alle som en feier mobilkameraet av banen, og det det blir stadig vanskeligere å skille kameraene fra hverandre.

Bortsett fra, på pris, størrelse, funksjoner, brukervennlighet, tilkoblinger, tilbehørsutvalg, og en lang rekke andre ting. Som ikke har med bildekvalitet å gjøre.

Ta for eksempel Fujifilm X-E3. Et fortreffelig lite kamera, som er laget for alle som trenger et kompakt systemkamera som er hendig å ha med, og leverer strøken bildekvalitet i alle situasjoner.

Det lille kameraet har den samme type bildebrikke (sensor) som Fujis dyrere kameraer. X-T2, X-T20 og X-Pro2. I praksis betyr det at kameraet for alle praktiske formål, vil levere like god kvalitet som man kan få fra det dobbelt så dyre X-Pro2.

Her finner du tester av Fujifilm-kameraer og objektiver:

De fire kameraene er alle basert på Fujfilms fremragende 24 megapiksler X-Trans CMOS bildebrikke. En av de aller beste bildebrikkene i APS-C-format. Med en detaljskarphet som overgår det meste vi har testet, forsvinnende lav bildestøy og fabelaktig godt balansert fargegjengivelse, er Fujis systemkameraer helt i toppen på bildekvalitet.

Men de har ulike egenskaper. Disse fire kameraene henvender seg til fotografer med litt ulike behov.

Til studiofotografering, portretter, reiser og reportasje, er det værtettede X-Pro2 et utmerket verktøy. For fotografer som bruker teleobjektiver like mye som vidvinkel og makro – og trenger 4K-opptak, er X-T2 det beste valget.

Mens det mer kompakte X-T20 er bedre egnet for de som mest ønsker seg et mindre og enklere kamera, 4K-video, men samme høye bildekvalitet.

Spørsmålet er, hvor passer det nye X-E3 inn?

Diskret og reisevennlig

Den slanke formen uten søkerhus på toppen, gjør at X-E3 kan ses på som den kompakte og enklere utgaven av proffkameraet X-Pro2. Teknisk har det mer til felles med T20. Som den nye autofokusmodulen med 325 fokuspunkter, 1/4000s mekanisk lukker, 1/32.000s elektronisk lukker, og pekeskjerm med styrepinne ved siden av.

Med integrert søker minner kameraet om Olympus PEN-F, Sony a6500 og Panasonic Lumix GX8.

Her har Fuji forsøkt å gjøre kameraet så enkelt og oversiktlig som mulig, uten å strippe det helt for funksjoner. Færre knapper, bort med fireveishjulet på baksiden, et slankt håndgrep, ingen værtetting, tradisjonelt lukkertidshjul kombinert med blenderring på objektivet – alt sammen for å holde mål og vekt nede – og brukervennligheten på topp.

Det er noen forskjeller mellom T20 og E3 som er verdt å nevne. Pekeskjermen kan ikke vris eller vippes, E3s styrepinne er mer praktisk å bruke for valg av fokus når man har kameraet til øyet, og det har Bluetooth. Som betyr at kameraet kan sende bilder til mobilen, mer eller mindre kontinuerlig.

Gummierte overflater gir godt grep, selv om håndgrepet foran er relativt lite. Søkeren er svært god, med god oppløsning og forstørrelse, men den blir sort mellom hvert bilde på serieopptak. Kameraet mangler værtetting, og fokusområdet dekker ikke like stor del av bildeflaten som på Sony a6500.

Fokus og ytelse

Man kan velge fokusområde med et tastetrykk og antall fokuspunkter med et av innstillingshjulene. Ett eller flere fokuspunkter kan kjapt flyttes på skjermen eller i søkeren med styrepinnen bak, og man kan stille inn kontinuerlig fokussporing i kombinasjon med åtte bilder/S. Det kan også skyte 14 bilder/s, men kun når elektronisk lukker er aktivert, og da med fokus på første bilde.

Akkurat som på T20, finnes det også her en Auto-knapp som stiller alle manuelle valg tilbake til programautomatikk. Da tar kameraets X-Processor Pro over alle innstillinger. Praktisk hvis man overlater kameraet til andre.

Pekeskjermen kan brukes til å velge og endre innstillinger. Også de man henter opp i rutenettet fra Q-knappen, og man kan bruke fingeren på skjermen til å flytte fokus og ta bilder med. En fiffig detalj, er at man kan sveipe opp, ned og til hver av sidene på skjermen. Det aktiverer valg av fokus, ISO-følsomhet, filmsimulering og valg av hvitbalanse.

Som på noen av de fysiske knappene, kan også valgene byttes ut med andre, slik at man kan programmere kameraet til ens eget behov.

Bildekvalitet

Det er raskt. Ikke så raskt som T20, eller a6500, og drøye 20 råfiler i serie på høyeste skuddtakt (14 bps), eller 35 jpeg-filer (8 bps), er ikke særlig imponerende. Men autofokusen er veldig kjapp, også på serieopptak. Så selv om det ikke er noe actionkamera, er det raskt nok til det meste, unntatt kanskje sport, og ville dyr i flukt.

Men det leverer bildedynamikk og skarphet i bøtter og spann. Det er ikke mulig å se forskjell på bildene fra E3 og T20. Du behøver ikke å være redd for bildestøy heller. Her er kun Nikon D7500 bedre, men bildene blir litt skarpere fra E3 på høy ISO. Opp til 6400 ISO ser man ikke forskjell, over det er det mindre støy, men også mindre detaljer i bildene fra D7500.

Med andre ord, kameraet er helt i toppen for APS-C-kameraer på bildestøy. Det er også blant de beste på fargegjengivelse på jpeg-filer. Så bra faktisk, at man kan bruke jpeg-bilder rett fra kameraet, uten å måtte gå om råfilkonvertering i programvare etterpå, for å få optimal bildekvalitet.
Kameraets utvalg av filmsimuleringer, som Fujifilm Astia, Provia, og sorthvittinnstillingen Acros, gir fine filmlignende utrykk på jpeg-bilder, og fotografen kan selv justere innstillingene etter smak.

4K-video hentes fra hele bildebrikken, såkalt binning, og gir mye skarpere og detaljrik video enn HD klarer, men det betyr også at opptakene ikke blir like sylskarpe som fra kameraer uten piksel binning. For eksempel X-T2.

Fremragende allroundkamera

Som ventet er bildekvaliteten fra Fujifilm X-E3 upåklagelig. Kameraet deler bildebrikke og prosessor med sine dyrere søsken, men er enklere å bruke, lettere å ta med, og langt rimeligere i innkjøp. Det er et kompakt og brukervennlig alternativ til en speilrefleks, med få kompromisser, og et nesten perfekt reise- og allroundkamera for ivrige amatørfotografer.