test: McIntosh MA252

Den kompakte McIntosh-en er den kuleste forsterkeren vi har sett på lenge. Her har vi en potent 100 watter som kombinerer vakuumrør og transistorer, for den varme, fine gløden i klangen fra musikken.

Forsterkeren passer ikke bare for de med hang til nostalgia, McIntosh og rør er en klassisk kombinasjon, men også for de som ønsker seg en vellydende forsterker litt utenom det vanlige. Og som bare har analoge lydkilder.

Det finnes nemlig ikke noen digitalomvandler her, ikke så mye som en USB-inngang, og noen nettverkstilkobling er ikke å se.

Les testen av McIntosh MHA150 med innebygget DAC.

McIntosh MA252 er en rendyrket tokanals analog forsterker, og McIntosh første integrerte hybridforsterker.

Se så mange McIntosh-forsterkere

Den har riktignok platespillerinngang, bare for MM-pickup vel og merke, og to sett ubalanserte og et par balanserte innganger. Skarpe øyne vil også legge merke til at det finnes en subwooferutgang på baksiden.

Det som skiller McIntosh-forsterkeren fra de fleste forsterkere, er kombinasjonen av rør og transistorer.

Rør

Fire små rør forsyner utgangstrinnet med signal, hvor transistorer tar over og leverer såpass som 100 W effekt per kanal. Eller 160 W om impedansen halveres til 4 ohm.

To 12AX7a -og 12AT7-rør i parallell per kanal er plassert foran utgangstrinnet på toppen av det forkrommede chassiset. På den skrå fronten sitter inngangsvelgeren, og et trykkfølsomt volumpotmeter. Ett trykk leder inn i en enkel meny som vises på OLED-skjermen bak rørene. Der kan man stille bass, diskant, og inngangsfølsomhet.

Forsterkeren har ikke McIntosh autoformere, transformatorer på utgangen som gjør den immun mot varierende høyttalerbelastning. Men den har Power Guard som beskytter utgangene mot klipping. Da blinker LED-ene i rørsoklene oransje.

En hodetelefonutgang finnes også, som er i stand til å drive temmelig tungdrevne hodetelefoner.

McIntosh med 1200 w, les testen her!

Potent bass og varm klang

Den lille McIntosh-forsterkeren er ikke bare tiltalende å se på, den lyder fett også. Langt fetere enn størrelsen skulle tilsi, og det er ingen grunn til å betvile effektoppgivelsen her, for den sparker godt ifra. Med John Surmans nyeste album på Tidal Hi-Fi, rett i den fenomenale digitalomvandleren T+A DAC8 DSD, fikk jeg forbløffende bra med dypbass ut av de kompakte Dynaudio Contour 20. Et av våre referansepar blant kompakthøyttalere.

Med de fant jeg også ut at MA252 ikke er like transparent og rik på detaljer som den langt dyrere MA9000. Men den har mye av den samme varme og fyldige klangen. Det spiller ingen rolle om det er John Surmans saksofon, Radka Toneffs vokal eller Keith Jarretts lange fingre over tangentene på et nesten tre meter langt Steinway-flygel.

Forsterkeren er dessuten veldig god på å få frem fylden i klangen. Ikke bare fra pianoer, men også fra kontrabassen til Charlie Haden, hvor forsterkeren har stålkontroll på bassen.

Den er ikke blottet for finesse, men en Hegel H360 er mer gjennomsiktig, skarpere fokusert, og enda mer potent. Dessuten har den innebygget DAC. Det har ikke Marantz PM-11S3, men den har inngang for både MC- og MM-pickuper, og litt av den samme fine varmen i lydbildet, som MA252 har.

Jeg tror det er irrelevant for de som forelsker seg i lyden, og kanskje utseendet, til MA252. Den er old school uten å være kitsch, og lyder fordømt godt selv på små høyttalere.

McIntosh MA9000, kanskje den beste integrerte forsterkeren.

Konklusjon

McIntosh MA252 er ikke svaret på alle spørsmålene, men den kan være svaret for de som ønsker seg noe utenom det vanlige. Stereo som tåler å stå fremme, og tåler og bli brukt. Spenn fast et par Dynaudio C20, Sonus faber Olympica I, eller et par Klipsch Forte III for mer tidsriktig matching. Legg frem noen av favorittplatene ved siden av platespilleren, og det er duket for en munter og oppløftende aften foran stereoanlegget. Bare husk at spilleren må ha en MM-pickup.