Sumiko er et relativt nytt merke i subwoofernes verden, men med det mektige McIntosh-konsernet i ryggen er de nok langt fra noen garasjebedrift å regne: Disse subwooferne er faktisk utviklet av samme team som lager høyttalerne fra Sonus Faber. Det skaper forventninger til både lyd og estetikk.

S10 er den største subwooferen fra Sumiko, og har en lekker utførelse i blank pianolakk. Ut fra navnet kunne man gjette at den var bestykket med en 10” bass. Men neida, her er det 12” som gjelder – to av dem, faktisk! I tillegg til en aktiv tolvtommer som spiller ned mot gulvet, har den en identisk, passiv membran på siden som hjelper subwooferen med å gjengi de laveste frekvensene. Dette er en mer sofistikert, dyrere løsning enn tradisjonell bassrefleks – men den virker.

Lydkvalitet

Vi starter lytteseansen med musikk, og det er ingen tvil om at Sumiko-subwooferen spiller veldig presist tonalt sett. Den følger bassgangen på Maria Menas ”I was made for loving you” til punkt og prikke, og skiller godt mellom de ulike tonehøydene. Det låter saftig og kraftfullt på samme tid, og vi kan høre små, delikate detaljer som uteblir på enkelte av de andre subwooferne. Subwoofere med passivt slaveelement kjennetegnes av og til med en litt tregere transientrespons enn vanlig trykkammer, men vi hører ingen tegn til det her.

Samtidig er det noe som ikke stemmer helt. Når vi spiller de hurtige elektroniske bassrytmer (DeadMau5 – Seeya) er det tydelig at anslagene fra subwooferen henger litt etter fronthøyttalerne. Vi mistenker at det kan være fordi vi bruker high-level inngangen med høyttalerkabel rett fra forsterkeren, og det viser seg å stemme. Denne har utvilsomt livets rett i stereo-sammenheng, men med en surroundreceiver som Marantz 8012 er det tydeligvis bedre å bruke vanlig signalkabel, og la romkorreksjonen justere avstand og forsinkelse. Dette fikset timing-problemet, og ga en veldig stram og kontrollert dypbass som var utmerket i synk med fronthøyttalerne.

Sumiko S10 har evnen til å klemme til når det virkelig trengs. De dype tonene fra ARYs The Sea serveres med et massivt skyv, og det samme gjelder de dype tonene fra Alien: Covenant. S10 taklet også torturtestingen vår uten å bukke under, og hadde ingen problemer med å gjengi hørbar (og følbar!) respons ned til 20hz.

Konklusjon

Sumiko S10 er den dyreste subwooferen i testen, men den byr også på en litt mer eksklusiv utførelse, samt allsidige tilkoblinger og justeringsmuligheter. Lydmessig er dette også en subwoofer som henvender seg til de audiofile feinschmeckerne som vil ha i pose og sekk. Bassen er stram og superdetaljert, men den mangler ikke kraft heller. Her får du en god kombinasjon av muskler og finesse i en og samme sub!

Også i denne testen: