anmeldelse: Altered Carbon, sesong 1

I fremtiden kan man få en ny sjanse ved at sjelen og hjernen tar form i en annen kropp. 250 år etter sin død vekkes drapsmaskinen Takeshi Kovacs (Joel Kinnaman, presidentkandidat i House of Cards) til live igjen, for å løse drapet på finansmogulen Isaac Bancroft (James Purefoy). Desillusjonert og irritert tar han motvillig på seg oppdraget.

Kovacs er tøffere enn toget, ikke bare fysisk og mentalt, men like iskald og sarkastisk i kjeften som han er med knyttnevene. Tidvis morsom og småfrekk, men ofte kunstig overdrevet.

https://www.youtube.com/watch?v=dhFM8akm9a4

Scenografien er en rip-off av Blade Runner, riktignok har vi forlyttet oss ca. 50 mil nordover, til San Francisco, og 250 år frem i tid, med den dystopiske fremtidsbyen er like grelt neonfarget, grå, regntung, fremmedgjort og trist som Ridley Scotts visjon av LA. I stil og form minner den også om den grunne Ghost in the Shell; også den med lekker visuell innpakning men et utilfredsstillende plott.

Persongalleriet er karikerte stereotyper (selvsagt er den en dum, «bolet», russer som står for tortureringen) og grunne. Den mest fascinerende og komplekse rollen er det James Purefoy som har fått. Som tykonen Isaac Bancroft lever han tidenes mest dekadente liv, hvor alt pushes for å flykte fra den grå hverdagen. Han har vært gift med sin kone i over 100 (!) år, og tenner på å kvele prostituerte til døde – riktignok er han en såpass gentleman at han skaffer dem ny (oppgradert) kropp etter drapet…

Volden, og den er det mye av, er tidvis særdeles eksplisitt og grafisk, på grensen til kvalmende. Fans av Saw-filmene vil finne mys «godsaker» her. I tillegg spiller serien uhemmet på spekulativ sex og nakenhet. Småmorsomt sidekick bekles av Chris Conner som en fremtidsversjon av Edgar Allan Poe, concierge i det skumle hotell «Ravnen».

Det appelleres åpenbart til det spansktalende publikum, ved at politietterforsker Ortega fremstilles av mexicanske Martha Higareda; der også svært mye av dialogen foregår på spansk. Om det kun er den karikerte rollene og de kleine replikkene som skal ta skylden er vanskelig å fastslå, men Higareda imponerer ikke med sine skuespillerprestasjoner. Kinnaman er så visst heller ingen karakterskuespiller, men fremstår stiv og påtatt.

Alt i alt en famlende serie, som har større ambisjoner enn den makter å levere, et interessant plott og stort budsjett skusles bort i overdreven eksplisitt vold, hvor det hele trekkes ned av kleine replikker, tilgjort handling og skuffende skuespill. 2 stjerner.

Billedkvaliteten holder høy kvalitet, det samme kan sies om lydsporet, dog litt skarp diskant. Anmeldelsen er basert på de 4 første (av 10) episodene. Hele sesong 1 kan strømmes fra Netflix fra og med 3. februar.