Når man tenker stereoanlegg faller tankene automatisk på to høyttalere, med en forsterker imellom seg. Men hvorfor ikke sløyfe hele forsterkeren, til fordel for to helaktive høyttalere? Det er hva Electrocompaniet har tenkt med sin Tana-serie. Tana SL-1 er hovedhøyttaleren, og skal du bare ha én høyttaler som spiller alene, er det denne som gjelder. Den tilkobles hjemmenettverket – helst med ethernet-kabel for mest mulig stabil drift. Det er i denne strømmetjenester er innebygd, og skal du koble til digitale lydkilder som TV-en din og kanskje en CD-spiller, er det her det gjøres. Så har vi slavehøyttaleren L-1. Denne har identisk lydkvalitet, men er avhengig av SL-1 for å fungere. Den mottar både digital lyd og synkroniseringssignaler fra hovedhøyttaleren, trådløst gjennom luften.

Hvilken av høyttalerne som er venstre og høyre, bestemmer du selv i mobilappen EC Remote.

EC Living er Electrocompaniets merkenavn for multiromssystemer, og dette den mest åpenbare Sonos-konkurrenten i denne testen. Har du flere SL-1 i flere rom, kan disse grupperes og styres fra samme app. I skrivende stund finnes ennå ikke Party Mode, hvor alle høyttalerne spiller samme musikk samtidig, men dette skal være på vei i en kommende programvareoppdatering.

EC Living er enkelt å sette opp, selv om man ikke leies like hardt i hånda gjennom oppsettet som med Sonos. Her er støtte for Spotify Connect og Tidal, og AirPlay og DLNA kan benyttes om du bruker andre tjenester enn de som støttes direkte. Appen fungerer bra, og en kjekk trinnløs bassjustering gjør det enkelt å finne ønsket lydgjengivelse ut ifra smak og omgivelser. Plassert i bokhylle kan man for eksempel dempe bassen noe. Det eneste vi ikke liker er at dette gjøres i oppsettmenyen, som man ikke har direkte tilgang til når man har bladd seg langt inn i Tidal-appen. Man må tilbake til utgangspunktet for å gjøre innstillinger, for så å gå inn i Tidal igjen. Lydinnstillinger burde man hatt direkte tilgang til, uansett hvor man var i appen.

Lydkvalitet

Når det kommer til lyden er det derimot lite å rette fingeren mot. Det er oppløsning i overtonene, slik at sangstemmer kommer klart og tydelig frem, cymbaler svever og fioliner likeså. I tillegg får man fylden i mellomtonen som Sonos mangler. EC Living får frem mer klang fra gitarkassa til Jason Isbell, og det er mer kropp i hardingfeler som gjør at man tror mer på det man hører. Den litt spisse digitale klangen hos Sonos er borte her. Vi mistenker at mye er grunnet den analoge AB-forsterkeren, fremfor Sonos sin Klasse D.

Electrocompaniet har også mer dynamikk og liv, dette låter i det hele tatt meget bra. Det er ikke helt på høyde med det supersnertne og ultrafokuserte lydbildet fra Marantz M-CR611 og Kef Q150, men EC Living beviser at man ikke trenger ekstern forsterker for å få ekte hi-fi-lyd.

Også i denne testen: