De fleste av oss tenker mer på hjemmekino og saftige forsterkere enn småhøyttalere, når vi hører merket Onkyo. Men de har ekspandert sortimentet, og i den senere tid vist frem noen av de tidligere helt trådløse proppene. Samt Bluetooth-høyttaleren X9, med en lekker perforert aluminiumsfront og nøytral lyd. Med NCP-302 går de en annen vei, med kraftigere lyd, støtte for multirom og en mengde strømmeteknikker.

Der X9 var metallskinnende og Porsche-inspirert, er denne mer i retning av Tivoli Audio. Den har en ramme i treimitasjon, en perforert metallfront med fordypninger som antyder at det er en høyttaler, samt en helt flat topp. Spesielt den hvite modellen er meget elegant, og etter vår mening den peneste høyttaleren i testen. Kvalitetsfølelsen er fin, og den virker velbygd. Et par skikkelige gummiføtter gjør at den står godt på plass selv på en smal kjøkkenhylle.

Tilkoblingen med Bluetooth er rett på sak, men for Wifi må man koble til en lydkabel for å overføre innstillingene. Ikke elegant i det hele tatt. Appen for å kontrollere multiromsfunksjonen føles også upedagogisk og rotete. Å spille musikken er derimot enkelt med de fleste musikktjenestene, og den har støtte for å spille direkte med Chromecast og Spotify. Den har også DTS Play-Fi som gjør at man kan koble den sammen med andre merker som støtter standarden.

Det første inntrykket av lyden er bra, og så lenge man ikke lytter konsentrert, hygger man seg sikkert. Men presser man den, begynner man å finne problemer. Ved elektronisk musikk med riktig dypbass henger den ikke helt med, og man får resonans på kanten. Akustisk musikk låter litt flatt, og man får ikke inntrykket av at sangeren er i rommet. Den kan også være litt vel skarp i diskanten. Den låter bedre enn mye annet, men den må se seg slått i denne testen.

Konklusjon

Dette er nok den høyttaleren i testen som mange vil gå rett på i butikken, mye på grunn av det tiltalende ytret. NCP-302 føles også bra, med senket volumratt og diskré lamper. Derimot er den vanskelig å stille inn som multiromshøyttaler. Nøyer man seg med Bluetooth, er det enklere, og da er også håndteringen rett på sak. Kjedelig nok er ikke lyden like spennende som utseendet, hvis man da ikke nøyer seg med å ha den til bakgrunnsmusikk.

Også i denne testen: