Anmeldelse: Fifty Shades Darker

Å hevde at boksuksessen Fifty Shades of Grey ble godt mottatt av kritikerne da den kom til det store lerretet for to år siden er en drøy overdrivelse – publikum derimot strømmet til kinoen. Ikke så rart, all den tid trilogien er en av de mest omtalte filmseriene i pressehistorien, for, som alle vet: Sex selger!

Etter den dørgende kjedelige førstefilmen, med replikker som skrevet av en 12-åring og langt fra den «dampende» sexen vi ble lovet, hadde vi definitivt ikke store forhåpninger til oppfølgeren. Det skal sies, vi ble positivt overrasket!

Andrefilmen følger opp like etter slutten av Fifty Shades of Grey, der forholdet mellom yndige og naive Anastasia (Dakota Johnson) og den ytterst dominerende og SM-elskende milliardæren Christian Grey (Jamie Dornan) kulminerte med at Anastasia stormet ut av luksusleiligheten i Seattle, og forlot ham. Nå har hun fått seg jobb hos et forlag, med en sleazy sjef og har bestemt seg for at Grey er et avsluttet kapittel. Allikevel tar det ikke mer enn én middag med kontrollfreaken før det er full rulle igjen.

Replikkene er hakket bedre enn førstefilmen, men det er fortsatt mange dialoger som lyder meget kunstige og tilgjorte. Nok en gang er det Dakota Johnson som imponerer, mens Dornan sliter med å formidle noe som helst annet enn det påtatte og ensformige poster boy-uttrykket sitt. Riktignok har mannen en atletisk kropp, men han har like mye sjarme som en trestokk, dermed er det jo lett å antyde at Anastasia har latt seg sjarmere av hans fete lommebok, heftige leilighet, yacht og helikopter.

Sexscenene er denne runden adskillig mer troverdige og erotiske – og dem er det til gangs mange av. Spenningsmomentet i Fifty Shades Darker ligger i at Christian forfølges av en av sine tidligere underdanige. Åpenbart en løs kanon på dekk som absolutt ikke burde vandre rundt bevæpnet – men det blir, som filmen i helhet, aldri hverken spennende eller dramatisk. Og, tittelen er i beste fall misvisende, for denne filmen er så visst ikke mørkere enn førstefilmen. Alt i alt en helt ok kjærlighetshistorie med en liten tvist, samt mye nakenhet. Plottet er hult, forutsigbart og enkelt; det skjer skremmende lite i løpet av over to timer. 3 stjerner.

Billedkvaliteten er sylskarp og byr på lekker dybde, men er gjennomgående litt for mørk på denne 4K-utgivelsen. Lydsporet (dts:X) er detaljert og heftig men dialogen har en tendens til å drukne litt i kompliserte scener med mye lyd. Ekstramateriellet gir oss noen utelatte scener, intervju med regissøren, karakterene og fokus på maskerade-scenen, samt sniktitt på sistefilmen i trilogien. Det meste veldig kort og overfladisk.