Maskinen fra Alienware er en kompakt liten sak med et stort bakparti og en skjerm som skiller seg både positivt og negativt ut. Tross de forholdsvis beskjedne rammene veier den en del, og vi var faktisk litt overrasket over at det bare var snakk om 2,5 kilo. Vår testmodell var på 13 tommer, så det var ikke mye plass til tastene, som derfor er klemt litt for godt sammen. De er bakbelyste, som det seg hør og bør på en gaming-PC, men du får også lys i logoen og trackpaden. Fargene kan justeres via den medfølgende programvaren, men det ender med å være ganske likegyldig, da man bare kan endre i pre-definerte soner, og ikke bak hver enkelt tast. Både bunn og bakende er dekket av riller til utlufting. Maskinen blir svært varm under press, og viftene kan høres tydelig. Når man ikke spiller på maskinen, er den på den andre siden fullstendig lydløs.

OLED

Der hvor Alienware virkelig skiller seg ut fra de øvrige maskinene, er ved sin innebygde skjerm. Den er både fryktelig stygg og nydelig på samme tid. Hvem i all verden har besluttet at det skulle være så mye ubenyttet plass rundt selve skjermen? Det er dumt. Når det er sagt, er OLED-panelet utrolig bra, og gir en fargeintensitet og et kontrastnivå som de øvrige bare kan lengte etter. Dessverre kobles dette sammen med en speilblank overflate, som i den rette belysningen gjør skjermen umulig å arbeide med. Ergerlig. Som en morsom og likegyldig feature er den berøringsfølsom. De innebygde høyttalerne kan spille nesten dobbelt så høyt som de som sitter i modellen fra Asus, og er overraskende gode, selv om du ikke må forvente hi-fi-kvalitet.

Benchmark

Oppløsningen på skjermen er 2560 x 1440 piksler, noe som er ganske mye for en så liten skjerm. Koblet sammen med Nvidia GTX 1060 blir det dessverre en flaskehals, da maskinen har vanskelig for å holde en stabil framerate over 30 fps i nyere og krevende spill. Frameraten dukker til og med i noen sekvenser ned på 20-tallet, med mindre vi skrudde de grafiske innstillingene litt ned. Vi satte derfor oppløsningen ned til 1080p, da nettopp denne var den primære årsaken til det dårlige resultatet, og straks klarte maskinen seg bedre. Det var nå noenlunde mulig å holde 60 fps stabilt i både Rise of the Tomb Raider og Dishonoured 2 på nest høyeste innstillinger. Som et ekstra pluss er batteritiden i det bedre sjiktet.

Konklusjon

Alienware har i mange år vært kjent for solide gaming-maskiner i det dyre sjiktet, og har dessverre også vært forbehold det amerikanske markedet. Det er de ikke lenger, og det må vi egentlig være fornøyd med. Denne maskinen har kanskje ikke det kraftigste grafikkortet, men klarer seg likevel ganske godt, og har en utrolig lekker og skarp OLED-skjerm. Batteriet er et av de klart bedre, og kan holde maskinen kjørende i lang tid. Vil du ha en maskin som fortsatt er transportabel og kan brukes til annet enn gaming, og hvis du kan leve med den blanke skjermen og den litt fjollete designen, er Alienware et godt kjøp.

Også i denne testen: