Glem alt om spillkonsoller du kobler til TV-en. Deres innmat er ofte ikke kraftig nok til å trekke tunge spill i en passe oppløsning og hastighet. Ordentlige gamere spiller på PC!

Dessverre betyr PC-gaming også oftest at du er bundet til et stort, tungt og støyende kabinett som kan huse den kraftige maskinvaren. Den samme maskinvaren tar plass og støyer grundig, og skaper heftig varmeutvikling, noe man i stasjonære maskiner kan komme til livs med vannkjøling og store vifter. Men hva nå hvis man ikke gidder å ha en stor strømslukende kasse stående, allerede er glad for å kunne ha tingene med seg, og egentlig bare gjerne vil kunne spille og jobbe på en og samme maskin? Da bør man vurdere en gaming-laptop. Flere selskaper beiler om de bærbare spilleres gunst, og utvalget er større enn noensinne. Dessverre vil man her måtte gjøre kompromisser på noen områder.

Kompakt er dyrt: Maskinen kommer på grunn av sin størrelse til å koste betydelig mer enn en stasjonær i samme klasse.

Det mindre kabinettet betyr også at det er vanskeligere for prosessor, og spesielt grafikkprosessoren, å bli kvitt varmen. Det betyr mye viftekjøling – fra små, raske, støyende vifter.

Og sist, men ikke minst, er de fleste bærbare en alt-i-en-løsning, hvor alt er integrert i grunnkortet, og hvor det er ingen eller liten mulighet for oppgradering av komponentene, spesielt grafikkortet.

Kan du leve med disse begrensningene, er det likevel mye godt å få fatt i. Vi har testet seks forskjellige bærbare, hvor alle har det til felles at de både kan brukes som arbeidshest og gaming-laptop. Alle er utstyrt med nyere Core i7-prosessorer fra Intel, rikelig med RAM, og grafikkort fra Nvidias siste Geforce GTX 10-serie. Prisene er deretter. Men la oss gå tilbake til innledningen. Hvorfor overhodet bruke PC-en til spill? Det er det et par riktig gode grunner til.

Bildehastigheten

En spesielt viktig faktor når vi snakker gaming, er bildehastigheten kalt FPS (frames per second). Hvis grafikken hakker, ser det ikke bare dårlig ut. I 3D skytespill er det den visse død. De fleste nye PC-er har rikelig med prosessorkraft og RAM. Flaskehalsen i dag er det innebygde grafikkortet, også kalt GPU (Graphics Processing Unit). Har man et kraftig grafikkort, er man kommet langt, og kan i mange tilfeller bare hente litt ved å legge til ekstra RAM.

Oppløsning

Der den nyeste konsollgenerasjonen enda ikke har satt seg stabilt på Full HD, da innmaten rett og slett ikke er kraftig nok, med mindre vi nøyer oss med 30 fps, er PC-spillene bedre vant med Full HD og 60 fps. Faktisk er vi allerede godt i gang med høyere oppløsninger og på vei mot 4K. Men det er fortsatt et stykke vei til nettopp 4K, og det krever mer enn et enkelt Geforce GTX 1080-grafikkort (den nåværende toppmodellen fra Nvidia) å trekke de nyeste spillene i UHD. Av samme årsak undrer det oss litt at flere av testens bærbare er utstyrt med paneler som har en langt høyere oppløsning enn 1080p, men med grafikkort som ikke kan levere en tilfredsstillende framerate i disse oppløsningene. Vil man game i 4K, anbefaler vi som minimum et Geforce GTX 1080u, eller eventuelt to GTX 1080 – for med disse løsningene er laptoper per tiden utelukket. I hvert fall hvis man ser bort fra de helt ekstreme maskinene som er like vanskelige å bære som de er å betale.

Spillene har endret seg

Heldigvis er det andre måter å oppnå en tilfredsstillende hastighet på den bærbare, nemlig ved å justere på spillenes grafiske innstillinger. Her har det skjedd mye de siste ti årene. Der det en gang var en verden av forskjell på de laveste og høyeste grafiske innstillingene i et spill, er forskjellene i dag langt mer subtile, og må ses i detaljene. Den primære årsaken til dette finnes i den kraftigere maskinvaren. Når du skrur opp på “Very High” og “Ultra”, får du høyere oppløsning på teksturer, mykere og flottere skygger, avrundede kanter (Anti Aliasing), og så videre. Normalt skrur vi alt på maks når vi tester en gaming-PC, men det er noe vi her igjen har måttet gå litt på kompromiss med. Heldigvis forringes bildekvaliteten ikke vesentlig, og kun for de aller mest krevende spillene vil dette være avgjørende.

Bærbar vs. slepbar

Vi kaller dem bærbare, men et par av testens maskiner både veier mer og er større enn vi forbinder med en moderne bærbar. Legg til at flere av dem slett ikke yter optimalt hvis de ikke har en konstant strømtilførsel, og det er da mer riktig å bruke betegnelsen flyttbar. Årsaken til det er grafikkortet, som enten ikke kan få nok kraft ut av det innebygde batteriet, eller rett og slett vill tømme det på null tid hvis det fikk lov til å prøve. Igjen et kompromiss man må ta med når vi befinner oss i denne tungvektsklassen.

Ja, men, hva nå hvis jeg ikke spiller?

Hvis du slett ikke er interessert i spill, men likevel har lest med helt til nå, kan monstermaskinene heldigvis og brukes til annet. De er for det første moderne PC-er i den absolutte spitzenklasse, som behersker selv de tyngste regneoppgavene uten å svette på chipsettet. Det klarer de i kraft av topp prosessorer og gavmilde mengder av RAM. Men da grafikkortet stort sett ikke utnyttes til alminnelig Windows-grafikk, tilsvarer det å anskaffe en Ferrari bare for å kjøre ned til bakeren på hjørnet. Der hvor de til gjengjeld kommer til sin rett, er med grafikk- og videoprogrammer som er laget til å utnytte råstyrken i GPU-en. Det gjelder for eksempel Adobe Creative Suite-programmene. Hvis det er grunnen (eller unnskyldningen) til å skaffe en gaming-PC, bør du se etter en som samtidig har QHD eller 4K-oppløsning på skjermen.