: LG OLED65W7V

LGs har hatt stor suksess med OLED de siste årene. Den sørkoreanske produsenten har lenge hatt et slags monopol på de avanserte skjermene, som er kjent for sin flotte bildekvalitet og slanke formfaktor. LG har blitt såpass enerådende innen OLED at de nå også leverer paneler til flere av konkurrentene, deriblant Sony, Philips og Panasonic. 2017 ser rett og slett ut til å bli det store OLED-året!

En OLED-TV utmerker seg ved å ha vesentlig bedre lyskontroll, kontrast og bredere innsynsvinkel enn en typisk LCD-skjerm. Dette er mulig fordi OLED-skjermene er ”selvlysende” og derfor kan gjengi fargene uten behov for baklys. I tillegg kan hver eneste lille piksel tennes og slukkes hver for seg, noe som gir en overlegen kontrast og svartnivå. Hvilket igjen kan oversettes til mer levende, dybdefulle og virkelighetstro bilder.

OLED W7: Syltynn ”tapet-TV”
OLED har også mange fordeler når det kommer til design. Siden OLED-paneler trenger færre lag enn LCD, kan de også lages vesentlig tynnere og mer fleksible. Akkurat det kommer tydelig fram på OLED W7, LGs nye flaggskip for 2017.

Den syltynne OLED-skjermen er bare 2,57 millimeter tykk, og henges rett på veggen ved hjelp av magneter. Resten av elektronikk, tilkoblinger og strømtilførsel sitter i den eksterne lydplanken, med en flat kabel som eneste forbindelse.

Slike rekordtynne TV-er har hittil kun vært sett på messeutstillinger og mørke bakrom, men nå har LG altså valgt å sette den i produksjon. Riktignok til stiv pris: OLED W7 vil koste ca 80.999 kr (veil.) for 65” modellen og hele 199.000 for 77” utgaven, inkludert montering! Det siste er verdt å merke seg, for det er ingen spøk å henge denne kostbarheten på veggen…

Nettopp fordi OLED W7 er såpass kostbar og komplisert å installere, ønsket ikke LG å sende oss testeksemplar slik de vanligvis gjør. I stedet valgte de å invitere et knippe TV-testere til sitt hovedkvarter i San Francisco, hvor vi fikk stifte bekjentskap med OLED 65W7 og den noe rimeligere 65E7!

Design

LG-skjermen er utvilsomt svært lekker å se på. Bildet ser nærmest ut til å ”sveve” der det henger kloss inntil veggen og med en knapt synlig ramme rundt, og får alle andre TV-er til å virke håpløst klumpete og utdaterte. Dette er definitivt fremtidens TV!

Samtidig må vi konstatere at den medfølgende lydplanken overhodet ikke står i stil. Den er riktignok påkostet med fancy, motoriserte høyttalere som heises opp når du slår den på, og kan attpåtil skilte med Dolby Atmos surroundlyd. Men designmessig er den en dårlig match til den millimeter-tynne skjermen.

Mange potensielle TV-kjøpere kunne nok tenke seg å benytte OLED W7 som en ren monitor, med mulighet til å velge høyttalerne utenom. Dessverre er man tvunget til å bruke den medfølgende lydplanken, da alt av tilkoblinger og styringselektronikk sitter i denne. Det ville være en stor fordel hvis LG kunne tilby dette i en separat boks, synes vi.

2017 mot 2016

Nok om design, la oss snakke om bildekvaliteten! Årets OLED-skjermer bruker i utgangspunkt samme type OLED-panel som i 2016-modellene. LG har imidlertid tatt noen grep for å forbedre både kontrast og lysstyrke. Endringer i bildebehandlingen skal ha gitt økt lysstyrke (opp mot 25% i følge LG), mens et nytt polariseringsfilter skal redusere refleksjonen av lys fra omgivelsene, og gjøre skjermen enda ”svartere”.

Så er spørsmålet, gir alt dette noen synlig forskjell? LG stilte et testrom til disposisjon og lot oss være i fred noen timer, slik at vi kunne sjekke deres påstander med egne øyne og medbrakt måleutstyr!

Helsvart!

Årvåkne lesere vet at vi var svært imponert over fjorårsmodellene 65E6 og 55B6. Førsteinntrykket er at W7 og E7 ikke utgjør noen ”revolusjon” sammenlignet med forgjengerne, men det er like fullt snakk om noen tydelige forbedringer.

Det første legger vi merke til er at skjermoverflaten har blitt enda mørkere, og reflekterer mindre lys enn før. OLED-skjermene har tidligere hatt en viss tendens til lilla gjenskinn i glasset, men på årets modeller er det altså blitt helt svart. Dette har også positivt utslag på bildekvaliteten, med synlig forbedret kontrast i de mørke partiene.

LGs OLED-skjermer har alltid hatt et forbløffende svartnivå: Problemet til nå har vært at de ikke fullt så mørke partiene har blitt helsvarte de også. Rettere sagt har noen av de mørkeste gråtonene blitt borte. 2016-modellene hadde også noen tendenser til banding (synlige fargesjatteringer) og fargestikk mot grønt.

På dette området har W7 og E7 blitt klart bedre. Bildebehandlingen har blitt mer presis, med høyere bit-oppløsning i de mørke partiene, noe som gir klart flere detaljer, en mer nøyaktig gråtoneskala, med sømløse overganger og mindre støy.

Lysstyrken har også blitt bedre: Målt med 100% hvitt over hele skjermen, er den maksimale lysintensiteten riktignok veldig lik fjorårets modeller. Derimot er det lett å se at den generelle lysstyrken fra scene til scene har blitt langt bedre. Det er tydelig at LG har revidert softwaren for å utnytte kapasiteten i panelet best mulig. W7 har en langt mer spenstig kontrast, og mer intensitet i de lyse partiene. Med et enda dypere og mer detaljert svartnivå i tillegg, har LG har oppnådd et klart løft i bildekvalitet sammenlignet med fjorårsmodellene.

HDR og Dolby Vision

Alle de nevnte forbedringene gjør at LG OLED-en er som skapt for å vise moderne HDR videoinnhold i all sin prakt. Vi fikk prøve ut skjermene med en lang rekke demo-snutter, deriblant HDR-innhold fra Netflix og Ultra HD Blu-ray. LG skryter av å kunne støtte samtlige fire HDR formater (HDR-10, Dolby Vision, Technicolor og HLG), men foreløpig er det de to første som er mest aktuelle. I skrivende stund er det bare Netflix som leverer innhold i Dolby Vision format, men i løpet av året kommer også de første UHD Blu-ray titlene med DV.

Dolby Vision skiller seg fra vanlig HDR-10 ved å at datastrømmen inneholder såkalte dynamiske metadata, som forteller akkurat hvor lys eller mørk en scene skal være. Dette er en mer avansert metode enn HDR-10, som setter en maksimal lysstyrke basert på hva skjermen klarer (f.eks 1000 nits), og bruker denne skalaen gjennom hele filmen. Dolbys dynamiske metadata angir lysstyrken ”frame by frame” og sikrer dermed at både mørke og lyse scener kan gjengis optimalt.

Testklippene vi fikk se, taler helt klart til fordel for Dolby Vision og dynamiske metadata. Mens HDR-10 klippene til tider kunne oppleves mørke og blasse i kontrasten, greide Dolby Vision hele tiden å skvise ut mer kontrast og detaljer fra hver scene. Dolby Vision har også utviklet en egen ”DV upscaling” som kan brukes på materiale som ikke inneholder dynamiske metadata fra før. Demonstrasjoner vi fikk se, virket meget lovende.

Kalibrering av OLED W7

Tidligere LG-skjermer har vært håpløst tidkrevende å kalibrere, blant annet fordi lysstyrken dimmes ned hver gang man åpner innstillingsmenyen. Dette har LG nå rettet, og dermed gikk kalibreringen av W7 noe lettere (selv om man fortsatt må hoppe inn og ut av menyen hver gang man gjør en måling). Testeksemplaret målte lave 0,3 i Delta-avvik etter kalibrering, noe som vitner om svært høy fargepresisjon.

Her kan du laste ned kalibreringsrapporten for LG 65W7V.

Oppsummering

Selv om vi ikke har hatt LG OLED W7 inne til en fullverdig test, har vi sett nok til å kunne slå fast at flaggskipet fra LG er en meget lekker TV i high-end klassen. Med sitt slanke, minimalistiske ytre kan den fint henge på veggen uten å bli dominerende. Den stive prisen, og den forholdsvis upraktiske lydplanken trekker imidlertid ned helhetsinntrykket en del.

Vårt stalltips er derfor å se nærmere på lillebrødrene i B7 og E7 serien. Disse vil levere bortimot identisk bildekvalitet som W7, og E7 har dessuten en riktig så lekker ”picture on glass” utførelse, med lydplanken integrert i selve sokkelen. Og hvis førsteinntrykket er noe å dømme etter, kan nye 2017-modellene fra LG bli verdig utfordrer i kampen om å være sjef i TV-jungelen. Hvordan LG vil gjøre det mot ferske OLED-utfordrere fra Sony, Panasonic, Philips og ikke minst Samsungs nye QLED-skjermer gjenstår for oss å teste nærmere!

Les også: Årets beste TV-er 2017-2018