Inntil for få år siden var begrepet imidlertid forbeholdt dyre totalløsninger, med kilometervis av kabler og avansert utstyr, som bare kunne installeres av en sertifisert tekniker.

Det har den teknologiske utviklingen heldigvis fått snudd opp og ned på, noe som betyr at smarte hjem i dag også er tilgjengelig for helt alminnelige mennesker ved kjøp av de såkalte smart home devices. Du er ikke lenger tvunget til å kjøpe hele pakken, men kan nøye deg med å investere i et enkelt eller flere produkter som du selv monterer og installerer i hjemmet ditt.

Med den stigende tilgjengeligheten er det imidlertid også blitt introdusert noen nye problemer. Der teknikeren tidligere sørget for at alt spilte på samme lag, er du i dag i produsentenes vold, og derfor avhengig av deres vilje til å leke med hverandre. Et smart hjem er først helt smart når alle dingsene snakker sammen. På det punktet er det dessverre langt igjen.

Hva kan jeg bruke det til?

For bedre å kunne forstå hva et smart hjem egentlig betyr, er det bra med noen eksempler. Vil du gjerne spare på energien, og dermed spare penger, kan dette gjøres ved å utstyre hjemmet med en rekke sammenkoblede sensorer. Tanken er at når dine faste installasjoner, som strøm, vann, varme og lys snakker sammen, kan forbruket også justeres i forhold til hverandre, og dermed reguleres til å operere mest mulig energieffektivt.

Hvorfor skal radiatoren kjøre for fullt mens du lufter ut? Og hva med lyset, husket du å slukke det før du gikk hjemmefra? Med sensorer på dører og vinduer vet termostaten på radiatoren om det er grunn til å fyre for kråkene, og kan slå på og av etter behov. De smarte LED-pærene kan via GPS-signalet i telefonen sjekke om du er hjemme, og dermed slå av seg selv hvis du ikke er der. Det er smart!

Hvilken type produkter?

Et smart hjem består imidlertid av mer enn bare lys og varme. Overordnet sett kan de smarte produktene deles opp i fire hovedkategorier. Den første dekker styring av hjemmet, og dermed også energiforbruket. Intelligente Wifi-termostater justerer selv varmeforbruket, og de nettverkstilkoblede LED-pærene slår seg av og på helt av seg selv. Begge deler styres for det meste via apper på telefonene, men det er nye og enda smartere tider på vei. Stemmestyring er det helt store i USA, og selv om vi inntil videre kan være med og leke litt via Apple Siri og Homekit, henger vi fortsatt langt etter. Årsaken til det finner man blant annet i språket, samt det faktum at våre markeder bare er altfor små.

Overvåking av hjemmet

En annen produktkategori som vokser støtt og sikkert ”over there”, er sikkerhet og overvåkning. Via alarmer, kameraer og elektroniske låser kan du hele tiden følge med på hva som foregår i og omkring hjemmet ditt, uansett hvor du befinner deg. Slipp postmannen inn slik at han kan avlevere den pakken du har ventet på hele dagen, eller bare hold øye med om barna kom hjem fra skolen til rett tid. Overvåkningskameraene vet om du er hjemme eller ikke, og sender derfor meldinger hvis det registreres bevegelser, eller til og med ansikter, som kameraet ikke kjenner. Det er ren science fiction.

Masse underholdning

Også underholdningsproduktene er godt med i det smarte hjemmet. Stort sett alle produkter med respekt for seg selv kan i dag kobles til det trådløse nettverket, og du kan dermed styre både TV, høyttalere, mediestrømming og radioer digitalt. Smart TV har eksistert i flere år, men først nå begynner vi å se akkurat hvor smarte de kan være. Bildet fra dørtelefonen kommer opp på skjermen når noen ringer på. Er det en du vil slippe inn, gjøres det via fjernkontrollen.

Kjøkkenet er også med

Til slutt har vi de harde hvitevarene og ting vi ellers typisk finner på kjøkkenet. Det har lenge vært en fremtidsvisjon å la kjøleskapet holde styr på utløpsdatoer på varer og selv bestille nye, eller informere deg om at du må huske på å gjøre det. Slik er det ikke lenger. Den slags produkter finnes rent faktisk, selv om det er en produktkategori vi enda ikke ser mye til på våre breddegrader.

De snakker ikke samme språk

Dessverre er det, som tidligere nevnt, et stort problem når vi snakker om det smarte hjemmet. Selv om alle produktene er koblet til det samme nettverket, kan de ikke nødvendigvis snakke sammen. Det finnes ennå ingen felles trådløs standard, og hver produsent har utviklet sin egen app til å styre sine egne produkter. Her ryker hele ideen om det virkelig smarte hjemmet, og forbrukeren er den som sitter igjen med den kjedelige opplevelsen. Heldigvis er det forandring på vei, og flere produsenter har nettopp begynt å åpne opp proprietære økosystemer og arbeide sammen. Dette er for eksempel mulig via Apple Homekit, Amazon Alexa og Google Home. Også andre medspillere, som for eksempel danske Bang & Olufsen, har innsett at det er på tide å lukke opp, og har derfor åpnet døren til sitt Beolink-system, slik at du nå kan integrere alle dine enheter i en samlet løsning. Det er hyggelig å se.

Hvor er vi på vei?

Ideen med det smarte hjemmet, om man liker det eller ikke, er at alle enheter i husstanden kan snakke sammen. Klokken din kan snakke med ovnen, og klokkeradioen på soverommet kan snakke med kaffemaskinen på kjøkkenet. Har du en høyttaler som Alexa eller Google Home, kan du snakke med alle – virkelig snakke. De teknologiredde kan begynne å skjelve i buksene. Det handler om å slippe taket og la teknologien styre. Skrekkscenarioet er naturligvis roboten Hal 9000 fra 2001: A Space Odyssey. Så ille kommer det nok ikke til å gå, men det er en interessant tanke. Hvor sårbare blir vi hvis hele hjemmet er koblet opp til internett?

Hva med sikkerheten?

Som med andre internettilkoblede enheter kan det være en sikkerhetsrisiko forbundet med å gi smart home devices adgang til hjemmenettverket. Det gir seg selv hvorfor. En hacker kan ha interesse av å få adgang til den elektroniske låsen, kameraet eller alarmen. Ja, selv LED-pærene kan være interessante, da den minste sprekk i sikkerheten kan gi adgang til noe større. Og ja, det er teknisk mulig å hacke seg inn på sikkerhetskameraet ditt, eller til og med oppvaskmaskinen. Husk derfor å beskytte nettverket ditt med kode, og sørg for løpende oppdatering av programvare og maskinvare på alle nettverkstilkoblede enheter. Er du den svært paranoide typen, kan du med fordel gjøre et online-søk for å se om noen av dine smarte dingser er på den svarte listen over ting som kan kobles til utenfra. Søkemotoren benytter seg av den såkalte Shodan-listen, som er en oversikt over alle verdens internettilkoblede enheter. (http://iotscanner.bullguard.com)