: Jern 14 DS

Høyttalere finnes i et mangfold av forskjellige former og størrelser. Men felles for så godt som alle, er at kabinettet er laget av tre. Noen går imidlertid nye veier, og fremstiller kabinetter i plast, aluminium eller stål. Og så er det de som tar en århundregammel teknikk i bruk for å skape noe helt annerledes. Som virksomheten Skalform i Aars i Nord-Jylland.

 

Jern 14 er det helt nøyaktige navnet på selskapets første høyttaler. Navnet er valgt fordi høyttaleren er laget av støpejern, og vekten er nettopp 14 kilo.

 

Å fremstille et høyttalerkabinett av jern vil for de fleste være stort sett umulig. For mens enhver kan snekre sammen et kabinett av MDF-plater, må man ha et støperi for å arbeide med jern. Er man derimot allerede eier av et jernstøperi, stiller saken seg annerledes …

 

Jern 14 er resultatet av et samarbeid mellom jernstøperiet Skalform og diplomingeniør Ole Lund Christensen. Den lages foreløpig i tre varianter, men med samme kabinett. En subwoofer med integrert stativ for satellitthøyttaleren er under utvikling.

 

Jern 14 DS er utstyrt med en 5,25″ bass og en 0,75″ domediskant, begge fra Scanpeak. Delefilteret er mykt, 6 dB/oktav, og de få filterkomponentene er fra tyske Mundorf. Det borger vanligvis for kvaliteten.

Kabinettet er støpt i ett stykke, i en form av sammenpresset sand. Det er altså ingen skjøter, og støpemetoden gjør det mulig å arbeide i den jernlegeringen som kalles gråjern, som også benyttes i industrimaskiner. Gråjern har en høy bruddstyrke og seighet, som også skulle gjøre materialet velegnet til høyttalere. Det er også tungt, noe som er en fordel. Altså bortsett fra når man som hardt prøvd tester skal slepe tingene på plass. Testsettet ble nemlig levert på solide stativer i samme materiale. REL-subwooferen som ble brukt i testen, var også blitt montert på en massiv – og tung – «fot» i støpejern.

 

Startkostnadene for å lage en støpt høyttaler er høy. Til gjengjeld er det fritt valg med hensyn til formgivningen. Prisen for å utvikle støpeformen er den samme, enten man velger en firkantet kasse, eller kaster seg ut i runde former og finurlige finesser. Det samme gjelder stort sett materialprisen. Og det er ikke noe svinn i produksjonen. Det gjelder også kabinettene til de eksisterende høyttalerne, som en gang i fremtiden vil kunne smeltes om til nye jernprodukter. Holdbarheten på kabinettet oppgis til å være 200 år!

 

Med frihet i formgivningen er kabinettet alene bestemt av akustiske hensyn. Her har man valgt en form som består av to sammensmeltede kuler – en stor til bassen og en mindre til diskanten. Eller en «Barbapappa», om man vil. Kabinettet har en myk, men litt ru overflate som føles behagelig å ta på, og fås i grått, sort eller hvitt.

 

«Kuleformen er ideell for å unngå diffraksjoner og oppnå en jevn frekvensgang. Det har man sånn sett visst siden 1957, da Harry Olson undersøkte frekvensgangen på mange forskjellige kabinettformer – og kuleformen var best. Det har bare vært for vanskelig og dyrt å lage kuleformede kabinetter hittil», sier direktør Ole Lund Christensen fra Jern.

 

Selv om Jern 14 er kompakte, veier de ganske mye. Med stativet kommer vekten opp i over 30 kg. Egentlig hadde jeg trodd at et støpejernkabinett ville ha kimet som en kirkeklokke, men det kommer an på legeringen, og Jern 14 er helt resonansdøde. Og det skjer absolutt ingen ting ved å banke på dem med knokene. Den eneste lyden kommer fra knokenes møte med jernet.

 

Høyttalerne har en rett frekvensgang (innenfor 3 dB) fra 20 kHz og ned til 120 Hz. Men så slutter festen. Det kompakte 3,7 liters kabinettet setter en brå og naturlig grense for bassgjengivelsen, og det er ikke laget en pukkel like over grensefrekvensen for å gi inntrykk av bass. Et triks som man finner på mange andre kompakthøyttalere, for eksempel den klassiske BBC-monitor LS3/5A.

 

En subwoofer er derfor stort sett uunnværlig. En REL T/5i (ca. 5.000 kroner) ble lånt sammen med høyttalersettet, og Jern har utviklet en jernstøttefot som REL-en kan skrus fast på, slik at den står helt fast. Lytteinntrykkene i testen er basert på dette 2.1-settet. Men prisen gjelder høyttalerne alene. Stativer er også ekstrautstyr, men det følger med en gummiring til å sette høyttaleren på når den plasseres i en reol.

Lyden av Jern 14

Før testen fikk jeg foreslått å teste Jern 14 sammen med en triodebasert rørforsterker, eller i det minste en klasse-A forsterker. Fordi de kunne være for harde i klangen sammen med klasse -D forsterkere.

 

Som utgangspunkt bør en velkonstruert høyttaler kunne kombineres med et bredt utvalg av forsterkere. Hvis en høyttaler låter dårlig med alt annet enn en helt bestemt type forsterker, er det sannsynligvis noe galt med konstruksjonen.

 

Heldigvis er det ikke noe galt med Jern 14. Vi har tvert imot med en høyttaler å gjøre som har gjort nesten alt svært bra, og hvis svakheter etter denne testers mening er lette å leve med.

 

Fra høyttalernes nedre grense og oppover får man en lyd som først og fremst kan beskrives som naken. Stemmer står klart og uten den ekstra «kroppen», som egenlyden fra kabinettet kan tilføye. Høyttalerne er også ganske usynlige i lydbildet, i den forstand at lyden i like høy grad oppfattes som om den kom fra rommet omkring og bak høyttalerne, som fra de to jernskulpturene i lytterommet. Det er egenskaper som kjennetegner høyttalere i den bedre (dyrere) enden av skalaen. Men friheten for resonanser og fargninger er i en meget fornem klasse. Ikke minst med tanke på at et par Jern 14 koster under 20.000 kroner, uten at stativ og subwoofer er medregnet.

 

Så kommer vi til den kompliserte delen. Under 100 til 120 Hz er bassgjengivelsen overlatt til subwooferen, og selv med støpejernsko er den lille REL T/5i ikke like fri for fargninger og kasselyd som Jern. Det er ikke noe galt, men bassen er igjen i kassen. Da vi besøkte jernstøperiet, så vi imidlertid tegninger av en subwoofer med 10″ bass og kuleformet kabinett i støpejern. Den vil sannsynligvis være en bedre partner. Ut over dette er det jo fritt valg med subwoofere, og den er under alle omstendigheter ikke med i prisen.

 

For å teste påstanden om at klasse-A forsterkere er den naturlige match for Jern 14, skaffet vi en håndbygget «Zen variation 2»-forsterker, designet av audiolegenden Nelsos Pass. Den lille forsterkeren leverer, under stor varmeproduksjon, litt under 20 W effekt, men gjør det mykt og rent som få. Å lytte til Cofessin fra Jazz at the Pawnshop gjennom Jern 14 er som å spise en lekker Crème brûlée. Søtt, men dessverre bare i små porsjoner, lydtrykksmessig. Også selv om jernhøyttalerne hører til blant de lettdrevne.

 

Satt sammen med en klasse-D forsterker i samme prisklasse som høyttalerne (NAD C388) er inntrykket et annet. Ikke dårlig, men langt mindre tilgivende. NAD-en er nesten like tørr i klangen som høyttalerne. Og kombinasjonen er knusktørr, men også stor, åpen og fri. Har du behov for å analysere og finne alle glippene i dine yndlingsopptak, er dette stedet å starte.

Konklusjon

Jern 14 er en interessant og vellykket høyttaler, hvor man har valgt noen få, veloverveide kompromisser for å komme i mål med en på alle andre punkter kompromissløs konstruksjon. Resultatet er blitt en høyttaler som kan tilfredsstille både kritiske lyttere og designelskere. I hvert fall noen av dem. Mangelen på bass betyr at man enten må ha en subwoofer eller et svært lite lokale. Og Jern 14 er alt annet enn diskré. Men kan du si ja til begge deler, får du til gjengjeld en særdeles vellydende høyttaler til en virkelig rimelig pris.