: Marantz SA-10

Som de fleste produsenter av underholdningselektronikk skifter Marantz sine konsumserier årlig. En slik hastighet finner man ikke i toppen av programmet. Her venter man med å komme på markedet med nye modeller inntil det faktisk er nyvinninger. Og det er det nå.

Maranz’ referanseserie hadde etter hvert noen år på baken. Forsterkeren PM-11S3 og SACD-spilleren SA-11S3 stammer begge fra 2013. Hva Marantz-folkene i mellomtiden har gått og brygget på, fikk vi se i november, hvor man i Eindhoven i Nederland avslørte selskapets nye toppmodeller. Marantz’ legendariske lydtrollmann Ken Ishiwata viste her frem forsterkeren PM-10 og SACD-spilleren SA-10. Begge ble bestilt til test med det samme. Forsterkeren er i skrivende stund ikke leveringsklar, men vi har i det siste hatt SA-10 stående på vårt testrom.

Nisjeformat
SA-10 kan ikke bare spille CD-er, men også de høyoppløste SACD-er (Super Audio CD). SACD-formatet har aldri fått den store utbredelsen (det er utgitt ca. 6200 titler siden lanseringen i 1999), men platenes lydformat, DSD, vinner stadig større utbredelse i audiofile kretser som utvekslingsformat for høyoppløst lyd.

Ut over CD og SACD kan SA-10 spille DVD-plater med lydfiler i alle de vanlige formatene. Enda viktigere i en tid hvor fysiske medier taper terreng dag for dag, er det imidlertid at den innebygde DAC-en (hvis den da kan kalles det – se egen boks) kan brukes til konvertering av lyd fra alle dine digitale signalkilder. Så den dagen du har kjøpt din siste CD, vil SA-10 fortsatt kunne brukes.

Som man kan forvente av et superluksusprodukt som dette, er finishen upåklagelig gjennomført. Kabinettet er utført i tykt, vibrasjonsdempet aluminium. Eller rettere sagt i en sandwich-konstruksjon av aluminium og kobber, som skal sikre fullkommen avskjerming mot forstyrrende innstråling. Knappene og CD-lokket har en lekker og presis gang, og fra fordypningene hvor den pent buede aluminiumfronten møter det sentrale displayet, strømmer det ut blått lys. Det er så lekkert og gjennomført at man får lyst til å spise den i store biter med øynene!

Spiller alt unntatt fra nett
Selv om fronten er enkel og stilren, er det blitt plass til en hodetelefonutgang med 6,3 mm jackkontakt. Baksiden, som er i kobber, rommer stort sett alle de typer av inn- og utganger som man kan tenke seg. Det er koaksial og optisk inn- og utganger, USB A (til USB-lagerenheter) og USB B (til dataen). De analoge utgangene er med rhodiumbelagte gullkontakter av høyeste kvalitet. Og det er selvfølgelig både RCA- og balansert utgang. Selvfølgelig, da både SA-10 og den tilhørende forsterkeren PM-10 har balansert signalvei hele veien gjennom.

Hvis man ser bort fra balanserte AES/EBU-digitalinnganger, og det kan man godt tillate seg å gjøre, er det et komplett utvalg av direkte digitalinnganger i SA-10. Det er til gjengjeld ingen trådløs nettadgang eller Ethernet-kontakt. Så hvis du vil ha musikkstrømmetjenester eller nettradio, må det skje ved hjelp av en laptop eller en strømmemottaker med digitalutgang.

Fjernkontrollen er en sober og nydelig – og overraskende tung – sak i plast. Så tung at man undrer seg over om det er puttet inn lodd for å få den til å virke solid. Selv om den ikke er på høyde med spilleren i lekker byggekvalitet, utfører den oppgaven, også når SA-10 brukes som konverter for andre lydkilder.

Bare et album til!
Testen av Marantz SA-10 har tatt lengre tid enn normalt. Ikke fordi det tar lang tid å oppdage dens åpenbare kvaliteter, men fordi det er så pokkers vanskelig å slå av musikken igjen og sette seg til tastene, når man akkurat bare ville høre et album til …

Enten det handler om å sette på en CD, spille en lydfil fra NAS-en eller la musikken strømme inn via Tidal, er vi vant til at det er store eller små opplevelser. At det er noen album og nummer som bare låter lekkert, mens andre er hi-fi-messig småkjedelige.

Når man lytter til SA-10, er det som å få fornyet musikksamlingen med bedre produserte utgaver av de samme albumene. Ikke helt ulikt den gangen jeg kjøpte de første «half speed mastered» spesialutgaver av Crime of the Century og The Dark Side of the Moon. Bare bedre, og vanvittig mye dyrere.

Det finnes selvfølgelig fortsatt gode og dårlige opptak, men gjerdestolpene har flyttet seg langt ut på den andre siden av hva jeg trodde befant seg på opptakene.

Det handler først og fremst om stillhet. Det høres merkelig ut, men stillheten og luftigheten omkring instrumentene på opptakene er noe av det beste ved Marantz’ nye referansespiller. Den småmumlende «tåken» på den akustiske scenen er som blåst vekk, og instrumenter og stemmer står fritt frem bak og rundt høyttalerne.

Det gjelder både virkelig akustiske miljøer, som når Gidon Kremer og Berliner Philharmonikerne tolker Tchaikovskys fiolinkonsert så harpiksstøvet nærmest sitrer i rommet. Eller når småsnakken ved bordene i jazzvertshuset Stampen i Stockholm enda en gang danner kulisse til vibrafonspillet på albumet Jazz at the Pawnshop. Men det gjelder i like høy grad Roger Waters manipulerende virkelighet på Three Wishes fra albumet Amused to Death. Stemmer og lyder dukker opp langt borte i perspektivet, overalt omkring oss, og til tider helt fremme i ansiktet. Men hele tiden presist, rent og nøkternt.

Den er verdt det – hvis du vil
Men er ikke 70.000 kroner absurd mange penger? Jo, det er det. Til denne prisen kan man få en luksusferie for hele familien til et eksotisk reisemål, en pen bruktbil – eller til og med et bryllup. Men high-end er en prioriteringssak, og noen vil altså heller ha en signalkilde i toppklasse.

Jeg har hørt gode DAC-er, SOtM sDP-1000 og Metrum Acoustics Payanne, som begge er i samme prisklasse som SA-10, hvis man tar høyde for at de bare er DAC-er, mens man hos Marantz får både spiller og konverter. Men ingen av dem åpner et tilnærmelsesvis like renvasket vindu mot konsertsalen, eller gir deg «alle mine plater er som nye»-opplevelsen.

Konklusjon
Utsikten til at Marantz SA-10 går hen og blir en regulær salgssuksess, er neppe stor. Ikke med et femsifret beløp for en spiller av et utdøende musikkmedium. Og her snakker vi vel og merke om CD-ene, da SACD aldri har vært riktig i live. Men SA-10 kan heldigvis annet og mer enn å spille fysiske plater, og er du på utkikk etter en digitalkonverter i den absolutte toppklasse, er det god grunn til å ta Marantz med i vurderingen. Den innehar i sjelden grad evnen til å få det beste ut av digitale medier – og lys levende ut i lytterommet. Dermed kan den akkurat det som Marantz har hatt til hensikt: å skape en ny referanse. Ut fra det fortjener den toppkarakter og de beste anbefalinger.