Pioneer-receiveren er bygget over samme lest som Onkyo TX-RZ810 (selskapene har felles eierskap og fabrikker), det betyr rikelig med muskelkraft samt klargjøring for styring over nettverk med profesjonelle styringssystemer som Crestron og Control4.

I motsetning til Onkyo TX-RZ810 er ikke denne THX-sertifisert. Det er nok et utelukkende økonomisk valg å ikke betale for spesifiseringen, da receiveren følger Onkyo-spesifikasjonene nærmest til punkt og prikke. Bortsett fra multikanals forforsterkerutgang, som skammelig nok mangler. På den positive siden har Pioneer i løpet av testperioden valgt å sette ned veiledende pris fra 14.000 til 11.498 kroner, så her får du potensielt mer for pengene.

Multiromfunksjon i form av FireConnect fra Blackfire skulle vært på plass, men er forsinket. Vi har derfor ennå ikke fått testet dette. Trådløs strømming kan i stedet skje via AirPlay eller Bluetooth. Høyoppløst musikk kan strømmes via nettverk eller fra USB-minne.

 

Brukervennlighet
Skjermmenyen til Pioneer er oversiktlig, som Onkyo sin. Men høyttalerkalibrering og romkorreksjon er annerledes. Pioneer tvinger merkelig nok alle høyttalerne i systemet til samme delefrekvens. For oss er det et problem, da takhøyttalerne våre bør deles ved 120 Hz, mens det er 80 Hz for resten.

Mobilappen Pioneer Remote App gjør det enkelt å strømme musikk via nettverket, og er klargjort for multirom, hvor man kan navngi produktene etter rom.

 

Lydkvalitet
Erfaringsmessig er Pioneers MCACC romkorreksjon hakket hvassere enn Onkyo sin. Derfor er det overraskende å konstatere at lyden fra Pioneer er spissere etter automatisk korrigering. Tidligere kunne man velge om lyden skulle kalibreres flatt for alle kanaler, om lyden fra front-kanalene skulle diktere resten av høyttalerne, eller om man ville matche høyttalerne parvis. Dette later til å være fjernet, her er det alt eller ingenting. Over i Pure Direct-modus låter det langt bedre, helt på høyde med Onkyo.

Det blir ikke fullt samme sammenhengende boblen med lyd i Pure Durect, da lyden fra hver høyttaler oppfører seg noe annerledes i rommet, så det blir ikke fullt så sømløst. Men det er bra likevel, og Atmos-lydsporet på Deadpool kommer godt med. Det åpner seg fint over hodet vårt når både kuler og biler(!) flyr gjennom luften. Det er bra med kraft, slik at eksplosjoner og andre smell gjengis med sprut og gnist, mens dialogene har en fin og majestetisk klang over seg. Kanskje ikke fullt så mye ”hår på brøstet” som med Onkyo, men vi savner egentlig ingenting. Bortsett fra at vi gjerne vil ha fire bakkanaler med Dolby Atmos, som krever ni kanaler totalt, ikke sju som her.

På sitt beste låter Pioneer åpent og fint både på film og musikk, og det er nok kraft til det meste. Det er ikke fullt samme trøkk og brunst som Onkyo, men nesten.

Også i denne testen: