Ingenting slår et stort bilde, og da det bare en projektor som gjør susen. Men med stort bilde følger store krav til bildekvalitet. Spesielt hva skarphet og oppløsning angår, og her kommer 4K Ultra HD til sin fulle rett.

Det vet de mange kinoene, som mange for lengst har fått 4K-oppløsning. Nå begynner det å røre seg også på hjemmemarkedet, hvor vi nyter en stor fordel de største kinosalene må se langt etter: nemlig et stort kontrastomfang. I hjemmekinoen kan bildet nemlig gjengis med langt svartere svart og lysere lyst, som gir mye mer smell og større realisme. Blant annet fordi lerretet er mindre og projektoren nærmere, og dermed ikke trenger like høy lysstyrke på lampen. Hvilket igjen innebærer mindre strølys i svart. For ikke å snakke om at fraværet av grønne nødutgangslys gjør selve rommet mørkere…

Men mens 4K-oppløsning innen TV-er nærmest har blitt som standard å regne de siste par årene, er det mye dyrere å implementere i en projektor. Det å lage en bildebrikke med over 8 millioner bildepunkter, og ikke minst øvrig hardware som lampe, kjøling og optikk som skal til for å gi oss sylskarpe bilder, krever vanvittig høy presisjon og kvalitetskontroll. Derfor er utvalget blant 4K-projektorer fremdeles begrenset, og de er dyre. Sony VPL-VW550ES er den eneste ekte 4K-projektoren, og den koster deretter. Derfor er det logisk å se på de såkalte E-shift-løsningene, altså hvor man med fiffig bruk av optikk dobler antall piksler fra bildepanelet, for å gi opplevelsen av 4K-oppløsning.

Utvalget projektorer med denne løsningen har begynt å øke, ikke minst har Epson gitt oss markedets første ”nesten ekte” 4K-projektor til under 50-60.000 kroner, i form av EH-TW7300 til bare 25.000 kroner. Vi har imidlertid tatt med TW9300 til 32.000 kroner, for å hamle opp med de dyrere utfordrerne i feltet. 18.000 kroner over denne ligger JVC DLA-X5000.

Ekte 4K eller jukse-4K?
Så har vi BenQ W11000, som benytter det samme prinsippet, men som i stedet for et 1080 HD-panel bruker et med 3K oppløsning (2716 x 1528 piksler). Når dette så blir doblet og optisk forskjøvet, får vi et pikselantall på nøyaktig 8,3 megapiksler, samme som 4K. Det blir likevel heller ikke helt det samme som ekte 4K Ultra HD, fordi de ekstra pikslene tegnes opp ved hjelp av beregninger gjort ut ifra pikslene på 3K-panelet, og ikke nødvendigvis er identiske de som ligger i kildematerialet. Men du får enda mindre rastemønster på lerretet enn fra Epsons og JVCs panel.

Sony VPL-VW550 er derimot en ekte, hardbarket 4K-projektor. Med 4096 x 2160 piksler har den potensial til å gi ekte Cinema 4K-oppløsning. Den koster da også nesten 100.000 kroner, og bør i tillegg til oppløsningen kunne gi oss vanvittig bra bildekvalitet, hva både kontrast, lysstyrke, fargegjengivelse og optikkskarphet angår.

---

Hva med HDR?

Alle projektorene bortsett fra BenQ skilter med støtte for HDR, altså høyere dynamisk rekkevidde. I virkeligheten betyr det at de kan vise informasjon i høylys som er hvitere enn hvitt, på filmer og titler med HDR-koding. Det er bare det at på en projektor er dette ikke noe poeng. For å kunne gjøre dette, må nemlig lampestyrken reduseres slik at hvitt blir grått, slik at projektoren har overskudd i lampen til å gjengi HDR-innholdet. For eksempel lyktene fra en bil, skinnet fra en fullmåne, eller andre elementer i bilderammen som skal ha ekstra lys. Det betyr at 90 prosent av tiden sitter man og ser på et altfor mørkt bilde, bare for å ha overskudd til de scenene hvor HDR-innhold skal vises.

Har du koblet til din Ultra HD Blu-ray-spiller og synes filmen ser for mørk ut, er det nesten garantert fordi HDR er aktivert på spilleren. Noen UHD BD-spillere kan skru av dette, mens andre vil tvinge HDR igjennom, dersom de oppdager at projektoren støtter det. Da må du i stedet lage en fargemodus på projektoren hvor kontrasten er skrudd opp til maks, slik at hvitt blir hvitt mens HDR-innhold klipps og brennes ut.

Alternativt kan det hende du har en avspiller hvor man kan justere generell lysstyrke på det i bildet som ikke er definert som HDR, da er det mulig å gjøre et kompromiss hvor man får litt av den kule HDR-opplevelsen, mens man samtidig opprettholder høy nok lysstyrke i resten av bildet.

Poenget er at du ikke trenger å bli avskrekket om du ser at projektoren ikke støtter HDR. Det er ikke nødvendig.