Fidelio B8 er en vakker skapning, med mye slankere fotavtrykk enn både Samsung og det nærmest vulgære råskinnet fra Yamaha. Definitivt for folk som ønsker et lekkert hjem, og den trådløse subwooferen er også diskré og fin.

Les: Test av Philips Fidelio B5: Lydplanke med trådløse bakhøyttalere

 

For å gi inntrykk av surroundlyd, bruker Philips teknologien Ambisound. Med smart digital lydprosessering kanselleres smitte mellom venstre og høyre lydkanal (crosstalk), slik at høyre øre bare får høre den høyre lydkanalen og omvendt med venstre. Dette er det nærmeste man med høyttalere kommer å sette på seg et par hodetelefoner, og som gir et inntrykk av surroundlyd. Og det funker.

 

Lydplanken har til sammen atten høyttalerelementer, hvorav ti av dem sitter på toppen, delt inn i fire diskanter og seks ovale mellomtonebasser (race track drivers). Disse er vinklet skrått mot taket, slik at lyden reflekteres ned på lytteren. Vinkelen på elementene er kalkulert nøyaktig, det samme med deres innbyrdes faserespons, for å gi best mulig inntrykk av høyde på film og musikk med Atmos-lydspor.

Fidelio B8 er uhyre enkel å koble opp: Bare stikk HDMI-kabelen i kontakten merket ARC i planken og i tilsvarende HDMI-kontakt på TV-en, og du er oppe og går. Å koble videokilden direkte til planken, med videre tilkobling til TV anbefales bare hvis du ikke har en Ultra HD-kilde som krever HDCP 2.2, da dette ikke finnes.

 

Brukervennlighet
B8 har ingen skjermmeny, men betjenes på gammeldags vis med direkteknapper på fjernkontrollen. Har stiller du lydnivå, bass og diskant, samt nivå på høydelyd. Velg lydinnstillinger som for eksempel Movie og Music som gir hver sin klangkarakter på lyden. Et klart og tydelig display på planken gir oversikt. Det er omtrent det du trenger å vite, i tillegg til Bluetooth-knappen som lar deg strømme musikk fra mobilen. Ingen nettverksfunksjoner her.

Lydkvalitet
Philips-planken gir et greit inntrykk av surroundlyd: den i overkant heseblesende filmen Pan har et fantastisk Atmos-lydspor, og Philips får frem essensen. Man sanser at surroundlyd kommer bakfra, og at noe også foregår i høyden. En ganske grei boble av lyd.

Men det er ikke inntrykket av surroundlyd det først og fremst skorter på. Det er lydkvaliteten for øvrig. For dialogene er for hermetiske og unaturlige (litt bedre i Movie enn Music lydmodus), og det låter generelt ganske flatt og livløst. Når et svært manns- og barnekor synger Nirvanas Smells Like Teen Spirit i en a-cappella kampsangversjon låter det krympet og tamt med Philips.

Med vår Dolby Atmos demodisk er det en fantastisk vignett med regn og torden. Her får man litt følelse av regnet som faller ovenfra, men lyden av torden låter metallisk, tamt og unaturlig.

Når det gjelder musikk, det være seg stereo eller surround, er heller ikke dette noen ”høydare”, da det låter vesentlig mer hermetisk og boksete enn med Samsung.

Litt skuffende, all den tid vi likte Fidelio B5 så godt da vi testet trådløs hjemmekino i oktober.

Også i denne testen: