Til forskjell fra de andre deltakerne i testen som er «propper» som går inn i øregangen, er Boston øreklokker som sitter i ytterøret. Det er bra om man er ute i trafikken og ikke vil bli overkjørt, og for den delen av befolkningen som føler ubehag ved å ha noe i øret. Hodetelefonene føles gummiaktige og veldig funksjonsrettet. Og de er sprutsikre, slik at man kan svette og ha dem på ute i regnet. Vi blir imidlertid forstyrret av batteriklumpen i nakken, som lett slenger omkring.

Fjernkontrollen er ok, og det er mulig å finne knappene, med noen problemer. Bøylene som skal holde øreklokkene på plass, fås i tre størrelser, og vi hadde ingen problemer med å finne et par som fikk det til å sitte på plass. Det kan likevel blitt litt ømt i lengden. Den store ulempen med øreklokker er imidlertid at det er vanskelig å bli engasjert av musikken, da mye lekker ut. Man får helt enkelt ingen bassgjengivelse om det ikke er en forsegling mellom proppen og øret. Diskanten er dessuten på grensen til å bli for skingrende.

 

Konklusjon

Om man i det hele tatt skal vurdere Urbanista Boston, avhenger av om man tilhører dem som kan ha propper i øregangen eller ikke. Kan man det, må man velge noe annet. Ulempen med øreklokker er nemlig at man helt mister bassgjengivelsen. Det gjør at de låter veldig kjedelig. Om man må bruke klokker, eller skal trene ute og vil høre omgivelsene, da er Boston helt greie. De er jo dessuten sprutsikre slik at de fungerer bra til trening. Man kan imidlertid finne bedre alternativer i vår tidligere test av sportshodetelefoner denne våren.

Også i denne testen: