: Tamron SP 85 mm f1.8 Di VC USD

Bildeskarphet og uskarphet er to motsetninger, som kjennetegner et godt portrettobjektiv. En god portrettfotograf ser etter mange ting i et objektiv, men evnen til å skille en skarp forgrunn og en uskarp bakgrunn, er en av dem. Kjennere vil nevne begrepet bokeh, som ofte brukes om måten et objektiv tegner det uskarpe i motivet på.

Et godt portrett behøver ikke å være uskarpt over alt, unntatt i ansiktet. Fotografen kan velge en mindre blender som gir større dybdeskarphet, når det er ønskelig, men når en uskarp bakgrunn er ønskelig, er det viktig at objektivet skaper en fin bokeh: Tegning av uskarpe områder.

Da er den optiske konstruksjonens kvaliteter viktige, det samme er formen og antallet blenderlameller. Legger vi til lysstyrke og kortere enn vanlig brennvidde, har vi et godt grunnlag for et egnet portrettobjektiv.

Tamron SP 85mm f1.8 forsøker å fylle alle kravene til portrettobjektiv, og har i tillegg innebygget optisk bildestabilisator, værtetting og en avansert optisk konstruksjon. Med 85 mm brennvidde på et fullformatkamera som Canon EOS 1Dx Mark II (testkameraet), får man en hendig bildevinkel til det aller meste av portretter.

 

Kvalitetsoptikk

Tamron-objektivet er relativt stort for en 85 med blender 1.8, og er både større, tynger og dyrere enn Canons egen EF 85mm f1.8. Men så er det også bedre. I motsetning til Canon-objektivet, kan det også brukes på Nikon og Sonys (uten bildestabilisator) fullformat- og APS-kameraer.

Innvendig sitter det 13 linseelementer, to av dem såkalt LD og et XLD (Low Dispersion og eXtra Low Dispersion) og ni avrundede blenderlameller. Den optiske bildestabilisatoren kan slås av. Selv om den ikke er mer effektiv enn at den kan kompensere for mer enn tre eksponeringstrinn, kan den redde bilder hvor lukkertiden synker fordi det er lite lys til stede, og fotografen ikke vil øke ISO-følsomheten. Men det er bedre enn ingen bildestabilisator.

Det er et meget vellykket, og ikke minst skarptegnende objektiv, med svært høy oppløsning, lav diffraksjon og fraværende fortegning. Skarpheten er på sitt jevneste og høyeste fra f2.8 til og med blender 8, men den er likevel svært høy også på f2. Særlig i sentrum. Selv på blender 11 er skarpheten bra, men den faller mye på f16.

Kromatisk feilbrytning er knapt synlig, og det er svært lite problemer med astigmatisme, mens sfæriske avvik er mer synlig når man blender ned. Objektivet har synlig vignettering (mørke hjørner) på full blenderåpning, også på f2, men fra f2.8 forsvinner så mye av den at den er neglisjerbar. Det er heller ikke særlig følsomt for strølys, og det er totalt sett nesten ikke noe å trekke for på Tamron-objektivet.

Autofokusen er kjapp og presis, uten å være lynrask, og objektivet kan oppdateres med profiler for kameraer, og intern programvare med Tamrons dokking. Som er ekstrautstyr, forøvrig.

De færreste objektiver er så solid konstruert, og samtidig så vellykket optisk, som Tamrons nye 85mm f1.8. Bortsett fra vignettering på full blenderåpning, og litt sfærisk avvik, er skarpheten, uskarpheten (!) og ytelsen fullstendig komplett for et portrettobjektiv.