Mange tenker nok umiddelbart på OLED når de hører navnet LG. Den koreanske produsenten er den som har kommet lengst i utviklingen av neste generasjons TV-teknikk, til konkurrenten Samsungs store ergrelse. OLED er imidlertid en kostbar teknikk å produsere, og en 55” OLED med 4K-oppløsning vil koste deg rundt 25.000 kroner eller mer.

Heldigvis for LG (og oss andre) har de også et bredt utvalg av vanlige LCD-skjermer i sortimentet: Modellen vi tester her, 55UH770, kan tilby nye finesser som Ultra-HD og HDR, til en ikke altfor avskrekkende pris.

 

Design

LG-skjermen har en fin utførelse med sølvfarget ramme og buet, sentermontert fot som er 87 cm bred. Den får dermed fint plass på de flest TV-bord. Baksiden er i svart plast, med sidemonterte kontakter innfelt på baksiden. 55UH770 har ikke heldekkende deksler som skjuler kablene, men de kan ledes diskré nedover langs foten. Designmessig er dette en av de lekreste TV-ene i testen. Det eneste som trekker ned med utførelsen er det blanke frontglasset, som gir mye refleksjon av omgivelsene.

 

Brukervennlighet og finesser

De som allerede eier en LG-TV av nyere dato vil kjenne seg igjen når de starter 55UH770 første gang. Den bruker siste versjon av LGs eget smart-operativsystem, WebOS 3.0, som kjennetegnes ved bruken av pekefjernkontrollen Magic Remote. Med denne styrer du en musepeker rundt på skjermen. LGs menylinje legger seg nederst på skjermen i kortstokk-form, og gir rask tilgang til innholdet man vil se. TV-fjernkontrollen kan også fjernstyre andre enheter. Totalt sett rangerer vi LG-systemet som en av de beste smart-plattformene. TV-en er rask og enkel å bruke, og utvalget av apper er bra, men ikke best i klassen: Samsung kan skilte med et større utvalg av lokale tjenester.

 

Bildekvalitet

LG 55UH770 bruker et LCD-panel av typen IPS (In Plane Switching) som er kjent for å gi bedre innsynsvinkel, men også litt gråere svartnivå enn VA (Vertically Aligned) paneler, som blant andre Samsung bruker. Begge har sine styrker og svakheter, men med den siste tids utvikling på innholdsfronten (HDR) kan det se ut som IPS havner litt i bakleksa. Svartnivået er nemlig minst like viktig som lysstyrken, og dette ser vi spesielt med utfordrende testscener i HDR-format.

Netflix-serien Marco Polo er et godt eksempel, da den kombinerer mange mørke scener med brennende fakler mot svart bakgrunn, som virkelig setter kontrasten på prøve. Her får LG-skjermen markante problemer med å vise både lys og mørke i samme scene: Svartnivået er merkbart blassere enn flere av konkurrentene, og lysstyrken mindre intens enn de beste. En del av dette skyldes at baklysteknikken i LG-skjermen ikke er finmasket nok, og kun evner å lyse opp store partier samtidig.

55UH770 har til gjengjeld overbevisende skarphet og glimrende fargegjengivelse, men den begrensede kontrasten trekker ned helhetsinntrykket.

 

Lydkvalitet

LG 55UH770 har en ganske innestengt lydkarakter og ikke særskilt mye bass. En lydplanke er definitivt å anbefale, om du vil ha glede av god lyd til film og serier.

 

Konklusjon

LGs OLED-skjermer er kjent for sitt silkeaktige svartnivå, som gir en formidabel dybde og kontrast til alt av TV-innhold. Derfor er det litt ironisk at LCD-skjermene deres oppfører seg stikk motsatt: 55UH770 har riktignok sylskarpe detaljer og korrekt fargegjengivelse, men kontrast, svartnivå og lysstyrke kommer til kort mot de beste i testen.

Også i denne testen: