Den kompakte Marantz CR511 er lett å sette opp, spesielt hvis du har iPhone eller iPad. Koble den til USB-inngangen i front med kabel, og trykk på iOS-knappen på baksiden. Dermed bekrefter du på mobilen at det tilkoblede trådløse nettverket skal deles, og vips! Menysystemet snakker flere språk, med svensk som nærmeste morsmål.

 

Receiveren har ikke multiromsfunksjon, og Spotify Connect er eneste strømmetjeneste. Tidal-brukere kan bruke AirPlay for tapsfri overføring i CD-kvalitet fra iPhone, mens Android-brukere må nøye seg med komprimert Bluetooth. Vi ønsker tjenester som Tidal og Apple Music innebygd i appstyringen, tiden er nok i ferd med å gå fra denne typen digitalforsterkere. På den positive siden nevner vi DAB+, USB og både optisk og analog tilkobling. Og avspilling av høyoppløste musikkfiler.

Lydkvalitet

Marantz-receiveren låter klart nok i overtonene, stemmen til Hannah Reid fra London Grammar på den fine balladen Hey Now kommer fint frem. Imidlertid er lydbildet litt trangere og det låter generelt noe mer hermetisk enn med Bluesound og Heos. Jazzperlen II Blå av Lars Danielsson har ikke samme rom rundt Mathias Eicks trompet. Riktignok er det litt krispere og mer artikulert i toppen enn med Sonos, men Sonos har fordelen av å kunne spille høyere enn Marantz.

 

Forsøker man med rytmisk musikk å dra på med Marantz, begynner det fort å skurre og klippe på en svært stygg måte – faktisk så vi blir redd for høyttalerne. Det er nok derfor receiveren spør oss om vi virkelig vil spille høyere når vi når lydnivå 30. Med alt annet enn de mest følsomme høyttalerne er dette for lavt til å engasjere.

 

Vi testet i 2014 forgjengeren C610 med akklamasjoner, men det var den gang. Feltet har blitt tøffere, og forsterkere i dette prissegmentet har i dag mer kraft å gå på. Ikke minst har stadig flere forsterkere fått multiromsfunksjoner, som forbedrer brukervennligheten vesentlig. C511 må nok se seg forbigått.

 

Også i denne testen: