Vår konklusjon om lillebror Air 100 var at den føltes nesten litt for riktig. Nå er storebror her, og den er virkelig en kraftkar størrelsesmessig. Designen er derimot den samme, noe som innebærer et nøytralt utseende som ikke forstyrrer noen, men på den andre siden heller ikke gjør noen glade. Med tanke på prisen hadde man kunnet vente seg et litt mer luksuriøst materialvalg enn plast. Baksiden har nettverkskontakt, om det trådløse nettet ikke når frem, samt både 3,5 mm og RCA-innganger.

Internettradiostasjonene stilles inn med appen, som kjedelig nok ikke gjør så mye mer. Noen lydinnstillinger hadde vært hyggelig. På toppen finner man hurtigvalgknapper for stasjonene, men bare fem stykker, til tross for at det er godt med plass til flere. Fjernkontrollen har heldigvis flere knapper, men den føles veldig plastaktig. Bluetooth-avspillingen byr på aptX for bedre lydkvalitet, og har man en Apple-enhet, kan man få enda bedre kvalitet takket være støtte for Airplay.

Den største forskjellen i forhold til lillebror er at 200 har plass til et skikkelig basselement. Dermed får man en fyldigere lyd, med betydelig mer trykk i bassregisteret. Man kan også justere det på baksiden, noe som trengs. På riktig høyt volum og ekstra bass har bassporten ikke riktig nok kapasitet til å skuffe ut all luft, så man kan ikke makse på alt og få partylyd. Merkelig nok, til tross for forsterkerkraft og basselement, er dette mer en høyttaler for de som vil ha en nøytral lyd, og som ikke må spille på høyeste volum.

Konklusjon

Cambridge Air 200 er litt som å ha en sofistikert bryter hjemme. Han tar plass og har store muskler, men liker egentlig poesi. Air kan spille både høyt og dypt, men lydprofilen passer lydentusiaster bedre enn hard-rockere. På den måten passer den faktisk det litt vel nøytrale utseendet. Vi liker at man kan lytte på Internettradio, men det burde vært flere hurtigvalgknapper. Bra er det også at man får bedre lydkvalitet takket være enten Bluetooth aptX eller Apples Airplay.

Også i denne testen: