I søken etter en nisje som ikke allerede var full av merker har Sonus faber valgt å designe hodetelefoner med både synlig og hørbart slektskap med deres high-end høyttalere. Mykt skinn, børstede metalldetaljer og italiensk kvalitetshåndverk, kombinert med Sonus fabers varme lyd.

 

Det følger med en avtakbar kabel med fjernkontroll og mikrofon, og en vinklet pluggadapter.

 

Et 40 mm element med mylarmembran sitter i hver av øreklokkene, som er satt sammen av en støpt aluminiumramme, og lukket med et akustisk kammer med så stor åpning som mulig mot øret, i de ellers nokså kompakte klokkene. Hodetelefonen er ikke sammenleggbar, men klokkene kan enkelt løsnes fra bøylen.

Lyden

Pryma-hodetelefonene er så lette å drive at de kan brukes med alle mobiltelefoner, uten å behøve en separat forsterker for å lyde godt. Med en følsomhet på sjenerøse 118 dB og 32 ohms motstand, spiller de høyt nok for de fleste av oss, når de er plugget i mobilen. Men som alle andre låter også Pryma best med en skikkelig forsterker.

 

Klangbalansen heller mot det varme og fyldige, og Pryma er testens mest mellomtonefokuserte hodetelefon. Her er fullt av liv og dynamikk, gitarstrenger formelig smeller ut slik at man til og med klarer å henge med på Øystein Sundes raske gitarspilling.

 

Hør bare på banjoen til Darling West på countryvisa Vinyl And a Heartache. Det nærmest spruter av strengene! Også gode RNB-produksjoner nyter godt av den krispe lyden med en bass som slår raskt og kontant. Sonus faber hare ikke den dypeste bassgjengivelsen, men definitivt en av de raskeste.

 

Bassen mangler litt dybde og fylde, og spesielt kvinnelige sangstemmer. Stemmen til Kari kunne godt vært mer luftig. Et stort orkester får også litt for lite luft rundt seg, kirkeklangen blir ikke så stor som ønsket.

 

Ønsker du en sprudlende og dynamisk hodetelefon med en varm klangbalanse, så er Sonus faber Pryma en meget vellykket sådan. Vil du ha det mer nøytralt og ufarget, og kanskje en dypere bass, finnes det andre alternativer.

 

Også i denne testen: