: Marseille, sesong 1

Vi er ikke direkte bortskjemt med originalserier fra Netflix, men om de ikke leverer vanvittig med kvantitet, så er det (stort sett) særdeles god kvalitet på de egenproduserte seriene. Serier som Orange is the New Black, House of Cards, Daredevil, Bloodline, Narcos og Jessica Jones har alle imponert og underholdt oss. Eneste bomskuddet så langt er vel den skuffende Marco Polo. Med Marseille kommer strømmegiganten med nok en storsatsing, samt store navn på rollelisten – dessverre står ikke resultatet til forventningene!

https://www.youtube.com/watch?v=8WvqgV7-kSc

Marseille er strømmegigantens første egenproduserte serie utenfor USA. Netflix er en aktør som i stadig større grad opptrer på den globale arenaen, og dermed vil tilpasse mer av stoffet sitt til lokalt nivå. Marseille har blitt markedsført som en slags europeisk versjon av House of Cards (som i seg selv en er merkelig sammenligning, all den tid originalen til House of Cards kommer fra Storbritannia), men serien når dessverre ikke Frank Underwood og Co opp til knærne.

Etter 20 år på toppen av maktens tinde i Frankrikes neste største by, den multikulturelle Marseille, har borgermester Taro (Gérard Depardieu) bestemt seg for å trekke seg tilbake, hvile på sitt otium og overlate roret til si unge protegé Lucas Barres (Benoît Magimel). Men i det han skal tre ned av tronen blir han stukket i ryggen av sin tiltenkte arvtager. Som en skadet bjørn slikker Taro sårene og sverger hevn, samt at han ikke skal overlate sitt elskede Marseille i hendene til quislingen Barres. Maktkampen er i gang.

Marseille er en av Europas mest multietniske byer, som Europas portal fra Middelhavet har den enorme havnebyen til alle tider tiltrukket seg innflyttere og innvandrere fra andre siden av havet. Byen har sin eksotiske miks av ghettoer, eldgamle romerruiner, moderne arkitektur og turistkvartaler, samtidig er så visst ikke fransk politikk ukjent med korrupsjon, skitne maktkamper og sexskandaler. Med andre ord burde alt ligge til rette for et drivende spennende og interessant drama i en av Europas mest fascinerende byer. Men hva er det vi får?

Særdeles karikerte og stereotype personer, der man umiddelbart kan se hvem som er skurk. Mens House of Cards skjuler infame skurker i skreddersydd dress og italienske designersko, går skurkene i Marseille rundt med et gigantisk neonskilt over hodet der det blinker «Skurk!». Fra første scene med Barres er det ikke tvil om at vi har å gjøre med en uærlig person, og hans mafiakompanjonger fremstår nærmest som en arketypisk parodi. Plottet, som spinner rundt en planlagt gigantutbygging av havnepromenaden til kasino, som vil medføre inntektstap for den illegale spillindustrien, er troverdig og aktuelt, men karakterene ødelegger realismen. Greit nok at Barres allierer seg med den lokale mafiaen, men at han i full åpenhet konspirerer med Marseilles kriminelle elementer blir bare for dumt. Og at ordførerens datter, Julia (Stéphane Caillard) fortsetter å date sin småkriminelle kjæreste tror vi rett og slett ikke på.

Ingen fransk film eller TV-serie uten store mengder sex og bare bryster, noe som definitivt ikke plager oss nevneverdig, men Marseille virker nesten desperat etter å sprite opp handlingen, som ofte rett og slett blir uengasjerende. Svulstig og overdramatisk musikk forsøker å skape høydepunkter av noe som ikke er tilstede. Vi er heller ingen fan av mengder av slow motion akkompagnert av påtatte sitater fra episoden vi nettopp så. Litt for ofte får vi assosiasjoner til brasiliansk såpeopera.

Depardieu skal definitivt ikke klandres for resultatet, han levere varene og er en svært troverdig politiker som er litt mett av suksess. Riktignok kan han muligens kritiseres for å gå litt på rutine, men dette er en rolle som skapt for hans stil og personlighet. Også Stéphane Caillard er svært god i rollen som hans engasjerte datter, og merkelig nok fremstår ofte hennes liv mer interessant enn det som foregår i rådhuset. Også teknisk er Marseille en gjennomført produksjon, med lekkert foto, klipp og produksjonsdesign. Hadde bare handlingen vært mer engasjerende og karakterene mer toverdig, så kunne dette blitt en svært severdig serie.

Skal Netflix fortsette å vokse, og ha relevans, må de komme opp med bedre egenproduserte serier enn dette! 3 syltynne stjerner til Depardieu og co.

Billedkvaliteten er rett og slett forbilledlig. Nydelig skarphet, naturlige farger og et balansert sortnivå. Lydsporet på strømmekvaliteten skuffer heller ikke. Samtlige 8 episoder ligger nå ute på Netflix.