Hodebøylen er bred, for at vekten skal fordeles over en større del av hodet. Hodetelefonene er behagelige å ha på seg, men man merker godt vekten. Dette er ikke de man går lange turer med.

Kabelen er tvunnet, med en myk gummikonsistens nærmest som et lakrissnøre. Den er meget motstandsdyktig mot kabelkluss, og har både mikrofon og en enknapps fjernkontroll, for besvarelse av mobilsamtaler og til å pause og starte musikk.

Som Panasonic har Onkyos hodetelefoner store 50 mm høyttalerelementer.

 

Lyden

Newton Faulkners versjon av Massive Attacks Teardrop er vakker, med en myk stemme og stor klang fra pianoet, mens klangen fra bongotrommene brer seg ut. Onkyo gjengir det hele med en fyldigere mellomtone enn Panasonic, som bedre får frem kroppen i instrumentene. Overtonene er dessuten luftigere. Men i likhet med Audio-Technica låter cymbalene med Onkyo en anelse krast i toppen av frekvensområdet. Faktisk litt i overkant. Det er veldig bra at stemmen til Johnny Cash er distinkt og tydelig, men den blir litt hard.

Onkyos hodetelefoner later til å være meget lettdrevne fordi de spiller høyt med en svak, bærbar musikkspiller. Men kontrollen er ikke der helt, da hodetelefonene later til å formelig suge strømmen ut av undertegnedes iPhone. Med hodetelefonforsterkeren Fostex HP-A4 blir det bedre, det roer seg noe ned og musikken puster mer. Men for eksempel har Pioneer en mer behagelig og rolig spillestil.

Onkyo har her forsøkt å lage en hodetelefon med en helt nøytral klangbalanse, men som blir litt for krass og analytisk til å engasjere. Lydteknikere kan foretrekke dette, men til slikt bruk er det mer naturlig å gå for en åpen hodetelefonmodell. I så måte er det Onkyo A800 du skal ha, som vi dessuten kan røpe låter mye bedre.

Også i denne testen: