u-JAYS kan ikke foldes sammen, men den kompakte størrelsen gjør at hodetelefonene likevel glir lett ned i håndbagasjen eller vesken. De legger seg utenpå øret i stedet for rundt, men de tetter bra rundt øregangen, slik at støy holdes ute og musikken inne.

De veier lite, og er behagelig å ha på seg. Den myke polstringen og de runde formene gjør at folk med langt hår får mindre problemer med at håret setter seg fast i bøylen.

På kabelen sitter fjernkontroll og mikrofon, til besvarelse av telefonsamtaler og enkel styring av musikk. Kvalitetsinntrykket for øvrig er ok, men det er litt mye plast her.

 

Lyden

u-JAYS har en fin balanse mellom fylde og ærlighet, som gjør at sangstemmer og instrumenter låter klart, mens det likevel er nok bass til å engasjere på elektronisk musikk. Raspingen fra det eldede stemmebåndet til Johnny Cash på Southern Accents kommer klart frem, og lydbildet fremstår med god bredde. K.D. Lang låter også meget bra, på Neil Young-coveren After the Gold Rush. Celloen og pianoet låter nøytralt og sannferdig. Når man ser de små koppene tror man ikke disse skal stille i samme liga som de av mer fullvoksent kaliber, men Jays er slettes ingen lilleputt.

Følsomheten er høy, som gjør at man fint kan dra opp volumet fra en mobiltelefon. Bassen er ikke like dyp som hos for eksempel Sennheiser eller referansene P7 fra Bowers & Wilkins, slik at rytmene på elektronisk musikk ikke blir fullt så heftige. Lyden er også litt mer grovkornet enn med Audio-Technica, men sammenhengen i tonene er meget god hos Jays. Lyden oppleves faktisk som et hakk mer livlig enn med Denon MM400, og det er også mer detaljer i overtoneområdet enn Kef M500, som størrelsesmessig er i samme klasse som Jays.

Søker du kompakte hodetelefoner som er behagelig å ha på seg, og som låter både balansert og sprekt, så trår du ikke feil med Jays u-JAYS ­– som bare mangler det siste lille av oppløsning.

Også i denne testen: