: Panasonic Lumix TZ100

Man trenger ikke å lete lenge for å finne lyspunkter i kameramarkedet. Superzoomkameraer med mye zoom vokser i popularitet. Forbrukerne har omfavnet kameraer med mye zoom lenge, fordi de i manges øyne, kan erstatte et gammelt kamera med et nytt som har mye mer zoom – og som går i lommen.

Det har gjort at salget faktisk øker av de så kalte superzoomkameraene. Tross at det ikke handler like mye om bildekvalitet, som om bekvemmelighet. Men det finnes lyspunkter også i det voksende superzoommarkedet.

Panasonics lille Lumix TZ100 for eksempel. Et lite kamera med 10 x zoom, som knuser mytene om at småkameraer med mye zoom gir dårlige bilder. Her får du forbasket gode bilder, og 4K-video inkludert, i en pakke som er kompetent nok til å kalles allroundkamera. Et kamera som passer til det meste, lite, lett, mye zoom og enkelt å bruke. Et kompaktkamera for fjellturen, ferier, hverdagsliv og store begivenheter.

Trikset i TZ100 er en stor éntommers bildebrikke og et tilpasset zoomobjektiv, som spiller på lag og lykkes med å gi oss god bildekvalitet. Mange vil kanskje bare bruke det som et sikt og skyt-kamera, men det er faktisk så avansert at viderekomne brukere neppe vil savne noe.

Kameraet har få konkurrenter. I denne klassen får du valget mellom det lille Sony RX100 IV som koster mer og har mindre zoom, eller Panasonic Lumix FZ1000, som har enda mer zoom, men er mye større og slett ikke går i lommen.

Enn så lenge stiller kameraet i en egen klasse, for 25-250mm zoom, 1’’ bildebrikke på 20 megapiksler, 4K-video med 8 Mp stillbilder, pekeskjerm, elektronisk søker og valgbar fokus etter at bildet er tatt, finnes ikke i noe annet lommekamera under 10.000 kr.

 

4K-valg og postfokus

Flere og flere kameraer får 4K-video som kan vises i 8 megapiksler oppløsning på en 4K-TV i stua. Også TZ100, men her får man i tillegg muligheten til å bla i 4K-strømmen med 4K Photo aktivert, og plukke ut stillbilder i samme oppløsning. Det kan gjøres ved å sveipe fingeren langs pekeskjermen på baksiden, og lagre det beste bildet som stillbilde på minnekortet.

En annen snasen funksjon, er postfokus hvor du selv velger hvor bildet skal være skarpest etter at det er tatt. Pek på punktet i motivet på skjermen du ønsker skarpt, og velg lagre etterpå. Fiffig.

Fire av knappene bak på kameraet kan programmeres til å aktivere en foretrukken funksjon, og fem til kan legges til i skjermmenyen på pekeskjermen. Ringen rundet objektivet kan også programmeres, for eksempel som zoomring med sømløs eller trinnvis zoom, det samme kan innstillingshjulet på toppen.

Det finnes en rekke andre funksjoner også, som råfilopptak, HD-konvertering av 4K-video, Wifi, panoramabilder, og optisk bildestabilisator er selvsagt integrert.

Det samme er en liten og skarp elektronisk søker. Litt liten, men skarp nok til at den fungerer godt når du ikke ser skjermen godt i sterkt lys. Dog er den ikke like stor og lys som søkeren i RX100 IV. Den har en annen praktisk funksjon, nemlig stabilitet. For når du holder kameraet inntil ansiktet og kikker i søkeren, stabiliserer du kameraet bedre på lange brennvidder — og lengre lukkertider.

 

Forventet bildekvalitet

Valget av éntommers bildebrikke vitner om at Panasonic mener alvor. Mye mindre bildebrikker med halve bildeflaten er normen på denne typen kameraer. Som ofrer bildekvalitet for store mengder zoom. Bildebrikke av denne størrelsen, betyr at det er en større flate som fanger lys, det gir bedre bilder særlig i lite lys. Men det stiller også krav til den optiske kvaliteten på en 10 x zoom.

Det gjør det også her, så Leica-objektivet på kameraet er laget spesielt for dette kameraet, og er relativt lyssterkt med blender 2,8 på vidvinkel, men den stiger bratt forbi f4 når du dreier på zoomringen. Hvor stor lysåpning man kan ha, er alltid et kompromiss. Med blender 2,8 hele veien til 250mm, ville dette blitt et mye større, og mye dyrere kamera, og da er litt av poenget borte. Da kan man likegodt kjøpe FZ1000.

Den Leica-merkede zoomen er i stedet veldig rettegnende, og jevnt skarp på de fleste blendere og nesten alle brennvidder. Prosessoren retter på for eksempel linjefortegning på jpeg-bildene (den er synlig på råfiler), men objektivet har lite av den kromatiske feilbrytningen og fortegningen som er vanlig for en 10 x zoom. Det er også skarpt i det viktige området i sentrum, og det er bare på f2,8 og 25mm brennvidde, at fallet i hjørneskarphet er alvorlig stor. Da er det også en del lysstap – vignettering – i hjørnene, men som sagt løser kameraet problemet delvis ved at det blender raskt ned på økende brennvidde.

Bildestøyen er godt kontrollert opp til 800 ISO lysfølsomhet, hvor den gradvis øker og ved 3200 ISO, er ikke støyomfanget så ille som vanlig for et kompaktkamera. Man kan faktisk komme unna med moderat støy også ved 6400 ISO, men jeg fraråder å ta annet et sorthvitt som skal se kornete ut, på høyere ISO-verdier.

Bildekvaliteten minner i det hele tatt mye om hva vi har sett fra Sony RX100 IV, og FZ1000, og kameraet fremstår som et godt kompromiss mellom de to kameraenes egenskaper.

På video, og særlig 4K, er det forbløffende god videokvalitet. Panasonics autofokus er kjapp til å fokusere på actionscener, og følgefokusen fungerer godt i godt lys. Muligheten til å hente stillbilder fra 4K-Photo er faktisk veldig nyttig i mange situasjoner, og av og til trenger man faktisk postfokusfunksjonen også.

 

Hendig feriekamera

Panasonic Lumix TZ100 kommer som bestilt for de som trenger et godt, og anvendelig kompaktkamera til ferie og andre aktiviteter. Her får man bildekvalitet på høyde med de beste, men 10 x zoom og pekeskjerm i tillegg. At det mangler værtetting (hadde ikke det vært praktisk?), ekstrem lysstyrke og vippbar skjerm, er ikke så viktig. Vi hadde ønsket oss en større søker, lengre batteritid og et bedre håndgrep, men man kan ikke få alt her i verden. Dette er kameraet du skal kjøpe hvis du er opptatt av å lykkes med bildene oftere, og trenger så mye som i et lommekamera.