: Lyd by Dissing Copenhagen On Wall

Å sette opp et sett seriøse høyttalere i stuen er ikke fullt så lett som det umiddelbart ser ut til. I praksis vil den lydmessige beste plasseringen ofte vise seg å være nettopp der hvor ens livsledsager nedlegger absolutt og ugjenkallelig veto mot å få halvparten av stuen beslaglagt.

Mens montering på eller i veggen er alminnelig i hjemmekino-verdenen, er det langt mellom seriøse hi-fi-konstruksjoner til veggmontering. En av årsakene til miseren er at høyttalere som plasseres tett på rommets flater beregner romresonanser på en måte som sjelden kler lyden.

Steinway Lyngdorf Model S er en av de få unntakene vi kan komme på. Og de er langt dyrere (men det inkluderer til gjengjeld også flere subwoofere og adskillige forsterkere med romkorreksjon i systemet). Og så er det Copenhagen On Wall fra danske Lyd by Dissing. Som navnet tilsier, er høyttalerne beregnet til å bli hengt opp på veggen, noe som gjør dem stort sett usynlige i boliginnredningen. Og da hele det slanke kabinettet, bortsett fra frontplaten, er hvitt, faller høyttaleren visuelt i ett med veggen den henger på.

Copenhagen On Wall er en toveiskonstruksjon med to 5” bass/mellomtoneenheter med aluminiumsmembran og en 1” keramisk domediskant som er montert i en stor hornlignende waveguide. Fronten er i kraftig asketre, men fås for øvrig i flere finisher, og det hele virker nydelig og solid, men uten å ha den overdrevne skrytende designen som kjennetegner (mye dyrere) high-end. Veggmonteringen skjer med et par alminnelige skruer som passer inn i et forsenket beslag på baksiden av høyttaleren. Tilkoblingsforingene er i bunnen av høyttaleren. De forgylte terminalene aksepterer kraftige avisolerte kabelender og spadeplugger, men ikke bananplugger.

Plasseringsprosessen er annerledes enn vanlig, da veggen er gitt, og man kun skal bekymre seg om bredde og høyde. Det krever til gjengjeld skrutrekker, vater og fugemasse til hylle å eksperimentere med plasseringen.

Lyden

Det er alltid spennende å høre det første budet fra en ny høyttalerprodusent, som har vågemot til å utfordre de store i bransjen. Blant de positive overraskelsene har for eksempel vært Buchardt Audio S200 og Nordic Audio Gida, som begge har utmerket seg ved en spesielt presis og avslørende lyd til en pris som man ikke skulle tro var mulig.

Copenhagen On Wall er en litt annen konstruksjon. Konstruktøren Tue Dissing forteller selv at han har prøvd å lage en høyttaler som man kan lytte til i lang tid, uten å bli trøtt. En høyttaler med så lite farging som mulig og uten imponatoreffekt.

Det målet har han oppnådd. Det første inntrykket av de artige, små høyttalerne er rent – og særdeles pent. Med en plate eller en Tidal-spilleliste på anlegget får man lyst til å sette føttene opp på fotskammelen, og slappe av med en bok mens musikken kjører stille og rolig. Det er en ro over feltet som gjør at det er lett å lytte til det meste av musikk. Kanskje litt for lett.

Det er ikke fordi det mangler dynamisk evne. Skarptrommeslagene til Warren Zevons Roland the Headless Thomson Gunner faller med et smell som pistolskudd, og Zevons stemme har den korrekte pågåenhet. Men det mangler likevel følelsen av at vi lytter til rock. Det er rett og slett ikke trøkk nok.

Og selv om oppløsningen er utmerket, og det har lykkes å få de lette aluminiumbassene til å møtes fint med diskanten, savner vi akkurat den graden av avsløring som vi vanligvis forventer når det er snakk om high end. På de små Yamaha NX-500, som vi testet i forrige nummer, kan man høre hvordan The Ballad of Lucy Jordan er et spørsmål om liv og død for Marianne Faithfull, mens samme spor gjengitt på de fire ganger så dyre Copenhagen On Wall mer føles som enda en dag på kontoret.

Selv om veggplasseringen gir et naturlig løft i bunnen, er bassen alt annet enn dominerende på Copenhagen On Wall. Høyttaleren ruller av under 70 Hz, noe som ifølge konstruktøren er med vilje, nettopp for å unngå en ujevn bassgjengivelse preget av romresonanser. I stedet anbefaler Tue Dissing sterkt at man supplerer med en ikke-vegghengt subwoofer i de nederste oktavene.

Det betyr ikke at Copenhagen On Wall er en dårlig høyttaler. Forarbeidet er lekkert, og det er brukt gode deler hele veien. Hvis målet er å få musikkgjengivelse over gjennomsnittet i stuen, uten å gå på kompromiss med innredningen (noe som er like vanskelig som med tradisjonelle høyttalere og livsstilanlegg), er den en av de beste alternativene der ute. Den avslappende spillestilen vil tiltale mange, mens den på den andre siden også vil få andre opp i det røde feltet.

Konklusjon

Den vesle Copenhagen On Wall demonstrerer at man godt kan få god lyd uten å ofre hele boliginnredningen. Hvis plassen er begrenset, eller de estetiske kravene fyller mye, er den et interessant bekjentskap som vil gi en ren lyd i stuen, uten å gjøre særlig mye vesen av seg. Lydtrykksfanatikere og bassnarkomane må imidlertid se i andre retninger.