: Pan

I en blanding av Mad Max, Indiana Jones og A Knight’s Tale forsøker Joe Wright (regi) å blåse «friskt» liv i klassikeren Peter Pan, øyensynlig slik at det klassiske eventyret skal fenge dagens unge. Lykkes han? Nei.

 

Vi får historien om den unge barnehjemsgutten Peter, før han ble Peter Pan i Neverland. Alle guttene på barnehjemmet blir kidnappet av den onde kaptein Blackbeard (Hugh Jackman) og fraktet til det mytiske drømmelandet Neverland der gutter aldri blir voksne – trodde vi. Men i denne versjonen blir de fraktet dit for å tvangsarbeide i de dype gruvene på jakt etter alvestøv, for alvestøv holder deg ung.

Etter den prangende åpningen daler spenningskurven, og interessen, minutt for minutt. Om både manusforfatter og regissør kontinuerlig gikk i LSD-rus under produksjonen vites ikke, men det er meget som tyder på det, for her pøses det på i et evig kaotisk mas uten mål eller retning, og den ene scenen mer fargesprakende vulgær enn den andre. Vi har sett scener i Fear and Loathing in Las Vegas mer rolige og logiske enn i Pan! Ikke minst lot vi oss «fascinere» av en ballerinaaktig Jackman; mulig de ønsket å fremstille ham som transvestitt?

 

Om historien mangler fokus og et godt plott, så er heller ikke skuespillerprestasjonene (med ett unntak) noe å skryte av. Jackman overspiller til det pinlige mens Garret Hedlund blir en blek og særs karikert Indiana Jones, både i dialog og fakter. Også Pan selv, Levi Miller, blir for teatralsk, derimot lot vi oss til gangs imponere av Rooney Mara som Tiger Lily. Mer fascinerende outrert og kaotisk enn god, men for den tross alt tilstedeværende underholdningsverdien deler vi ut 3 svake stjerner.

 

Det heftige surroundsporet (Dolby TrueHD 7.1) imponerer med sin fylde, dybde og presisjon. Billedkvaliteten skal man heller ikke kimse av, og 3D gir filmen sårt tiltrengt dybde. Men, det er heller skralt med bonusmateriell, med kun kommentarspor og fire svært korte minidokumentarer.