Anmeldelse: Love, sesong 1

 

 

Love forteller oss historien om den sosialt utilpasse nerden Gus (Paul Rust) som bor i LA og drømmer om å bli manusforfatter. Han jobber imidlertid som undervisningsveileder for en bortskjemt barnestjerne i en middelmådig TV-serie om hekser. Like etter at Gus har avsluttet sitt forhold til kjæresten, på grunn av utroskap, møter han den tilsynelatende tøffe jenta Mickey (Gillian Jacobs). Hun har en krevende jobb i en radiostasjon og sliter med forskjellige former for avhengighet. Et spesielt vennskap oppstår mellom de to, og den vinglete reisen mot kjærlighet begynner.

Serieskaper Judd Apatow (The 40 Year Old Virgin, Knocked Up) har levert mange gode komedier de siste ti årene og hans skeive blikk på hverdagslivet er et godt utgangspunkt for Love. Serien starter meget lovende med flere morsomme scener og vi blir introdusert for en rekke biroller som skaper et interessant univers. Dialogen er stort sett velskrevet og skuespillerne gjør en god jobb. Spesielt Gillian Jacobs imponerer som den rebelske Mickey.

 

Problemet til Love er at karakterene kan bli litt for irriterende i lengden. De gjør mye dumt som ikke virker troverdig innen sitt gitte univers. I tillegg sliter serien med at de presser inn for mange påtatte hindringer i fortellingen som skaper frustrasjon i seeropplevelsen. Likevel skal det sies at Love, stort sett, er en velfungerende TV-serie som gir en god dose med latter og pinlighet. Fire stjerner.

 

Serien kan nå strømmes i sin helhet på Netflix, og den tekniske kvaliteten på gjengivelse av lyd og bilde, er svært god.

https://www.youtube.com/watch?v=Ym3LoSj9Xj8