Bare det å slippe ledninger som hekter seg i klær, dørhåndtak og glidelåser, er nok til at flere foretrekker trådløse hodetelefoner. La gå at lyden ikke er like bra som på hodetelefoner med ledning, mange synes likevel bekvemmeligheten trådløst gir, gjør det verdt det. Det finnes etter hvert flere trådløse ørepropper å velge mellom også, for de som vil ha noe smått som får plass i lommen.
De trådløse øreproppene, har foreløpig vært foretrukne til trening, fordi de sitter bedre fast. Særlig de som leveres med bøyler som gir bedre feste slik at de sitter godt når man løper. Disse er gjerne fargerike, med fjernstyring av musikk og mikrofon på ledningen.
Det har også Optomas Nuforce-propper, men disse er langt mer diskrete med gyllen eller grå farge, og ikke primært ment som treningspropper. Selv om de kan brukes til det også. Små vribare silikonkroker kan tres på proppene, og med de sitter de godt nok i øret til at man kan løpe med dem. De tåler også svette og regndråper, men du kan ikke dusje med dem.
Vekten er bare 16 gram. Så når du har funnet et par i passende størrelse av de medfølgende proppene, som kommer i ulike størrelser, merker du knapt at du har dem på.
Batteriet sitter på ledningen, der svarknappene og styring av musikkspillingen sitter. En liten gummiflik skjuler en mikro-USB-kontakt for lading, og ladetiden er drøye to timer til full kapasitet. Da kan du spille i opp til seks timer, ikke all verden, men det er prisen å betale for lav vekt.
Det følger forresten med et lite etui, som du kan transportere øreproppene i. En fiffig detalj, er små magneter på baksiden av hver av proppene, som holder dem sammen som et smykke, når du legger dem rundt halsen.
Varm og fyldig lyd
Mens bærekomfort er viktig for at proppene skal sitte godt uten at det føles ubehagelig i øret, er balansen i lyden viktig for at man skal tåle å lytte til musikk over tid. En kombinasjon Nuforce-proppene lykkes meget godt med. Et par silikonpropper i riktig størrelse sørger for komforten, og et 10 mm stort element sørger for lyden.
Som er forbausende balansert, særlig i bassen. Bedre enn ventet, for ofte er trådløse propper enten for basstunge, eller for slanke i bassen. Førstnevnte er for mye av det gode og det siste ubehagelig å lytte lenge til. Men her er det varm og fyldig bass, uten at den er ullen eller svampaktig. Samtidig er mellomtonen åpen nok til at man får med seg detaljer og vokaler lyder troverdige.
Adeles monsterhit Hello, kommer meget godt fra det. Vokalen er hverken skingrende eller særlig farget, mens klaveret lyder forbausende klangfullt, om enn noe mørkt. David Bowies Dollar Days, er også litt mørk i klangen, men ikke så mye at lydbildet oppfattes som dunkelt eller innesluttet.
Når musikken etter hvert blir mer kompleks etter de første taktene på Dollar Days, flyter lydbildet litt ut og stereoperspektivet faller litt sammen, men ikke nok til at lydbildet blir grumsete eller vokalen utydelig. Med bare vokal og piano, som på Radka Toneffs The Moon Is A Harsh Mistress, lyder praktfullt med godt fokusert vokal og fyldig klaverklang, men lydbildet er ikke like åpent og luftig som på et par RHA T20 eller Jays Q-Jays-propper.
Klassisk også
Nuforce-proppene takler også klassisk musikk godt. Hélène Grimauds Liszt-tolkninger på klaver, er godt fokusert her med igjen, litt mørk klang, men det motsatte er verre. Et eldre Tchaikovsky-stykke fra Romeo og Julie (med Berliner-filharmonien og Lorin Maazel), kommer også godt fra det. Fagottene lyder kledelig mørke, men her er det mye dybde i lydbildet, noe som også er relativt uvanlig fra trådløse ørepropper.
Nuforce BE6 både ser bra ut, og lyder godt. Mye bedre enn fryktet. De har også en rekkevidde på opp til 30 meter fra mobilen, slik at man kan ha mobilen liggende i bagen mens man trener. Litt bedre batteritid, åpnere lydbilde og litt bedre plastkvalitet – og de hadde fortjent toppscore. Men de er tross det, blant det beste vi har hørt av trådløse ørepropper til nå.
