Sony går fra triumf til triumf, med en stadig strøm av vellykkede systemkameraer, med fullformat bildebrikker. Deres alpha 7-serie teller nå seks modeller, og de tre nyeste av dem, er nesten fullkomne kameraer for proffer og amatører. Med upåklagelig bildekvalitet, og litt ulike egenskaper, er de ikke rart de små a7-kameraene er etterspurte.
Vi liker dem veldig godt, men har etterlyst mer kvalitetsoptikk til kameraserien. Det har tatt tid, for lang tid etter vår mening, men kvalitetsglass som Sony Zeiss 55mm f.8 har fått selskap av en lyssterk 35mm f1.4 og nå en superb 1:1 makro med 90mm brennvidde, og 28 cm nærgrense.
Les testen av Sony a7r II her.
Det er et utmerket objektiv til makro, portretter og sport som ikke går så veldig fort. For autofokusen er ikke så rask at det holder tett følge med rask skikjøring, sykkel eller bilsport. Men til makro og portretter er det fremragende.
Sony-objektivet er utstyrt med en praktisk fokusring som endrer fra auto til manuellfokus ved å dra ringen mot kameraet. Som vi også har sett på flere Olympus-objektiver. Det har også innebygget optisk bildestabilisator, og en knapp for å låse fokus, en bryter for å begrense fokusrekkevidden, og det leverer med solblender.
Superb optikk
Makroobjektivet kan også brukes på Sonys APS-kameraer i alpha-serien (tilsv. 135mm), men vi testet det med fullformatkameraene a7s II og a7r II. Sistnevnte med 42 megapiksler, noe som setter et hvert objektivs detaljskarphet på prøve.
Med 90mm brennvidde er det også et praktisk makroobjektiv, fordi man kan holde en viss avstand til motivet og likevel komme nært nok. Samtidig er det lettere å lyssette makroscenen, og som portrettobjektiv er en 90mm brennvidde ideell, fordi den har null perspektivforvrengning og kort skarphetsdybde med f2.8 som største blender.
Sony har anstrengt seg med objektivet. Som har avansert nanobelegg på flere av linseelementene, asfæriske og elementer (ED) som skal kontrollere strølys, lysspredning, kromatisk feilbrytning, og korrigere for linjefortegning.
Det må vi si at Sony har lyktes over all forventning med. Selv om det er mulig å se puteformet fortegning, er den så moderat at den er fullstendig neglisjerbar. Sony har også fått god kontroll på vignetteringen – lysstap i hjørner, som er synlig på f2.8, men nesten borte på blender 4 og neglisjerbar fra f5.6.
Det gir objektivet en nær perfekt skarphet over store deler av bildeflaten. Det er bare ytterst i hjørnene man ser et fall i skarphet på største blender, og fra f5.6 til f11, er objektivet sylskarpt over hele flaten. Noe makrofotografer som ikke alltid trenger å stacke (stable flere bilder med ulikt fokuspunkt) er glad for å høre. Selv om 28 cm makro og 90mm brennvidde, betyr veldig smal skarphetsdybde. Kromatisk feilbrytning er også godt kontrollert og summen av den optiske ytelsen, gjør dette til et av de beste makroobjektivene vi har testet.
Sammen med Sonys Zeiss 35mm f1.4, og 55mm f1.8, er Sonys 90mm makro det beste vi har testet på et alpha 7-kamera. Det er spesielt gledelig å se at våre bønner om mer lyssterk kvalitetsopptikk er hørt. For med denne trioen dekker man ufattelige mange bruksområder, med et fullformatkamera i a7-serien.
Makrofotografer kan bare knuse sparegrisen med den gang, for dette objektivet er verdt hver krone.
