Det var en relativt varm desemberdag i fjor, nærmere bestemt den 5. desember det hele begynte. Dagen før hadde Bruce Springsteen lansert sin hyllest til «The River»-albumet (1980), med spesialutgivelsen «The Ties That Bind – The River Collection». Her gav The Boss oss et dypdykk ned i arkivet der Springsteen & Co byr på hele 4 CD-er (med 52 låter) og 2 BD-er med over 4 timer med uutgitt materiale, inkludert den nye dokumentaren, «The Ties That Bind», der Springsteen i retrospekt forteller om albumets trange tilblivelse. Samme kveld tikker det inne en pressmelding fra Columbia Records om en kommende turné for å støtte opp under utgivelsen: «The River Tour 2016».
Dagen etter stikker sjefredaktør Svendsen hodet sitt inn på mitt kontor, hvorpå han uttaler: «Aavatsmark, ta deg en tur over Atlanteren og finn ut om den 66 år gamle rockeren fortsatt har relevans.»
Det skal sies, direkte tungbedte var vi ikke, og fly og hotell til The Big Apple ble raskt bestilt. Vi fikk billetter til Madison Square Garden, New York, søndag den 24. januar, og etter at Springsteen på sin hjemmeside annonserte at «The River» i sin helhet (fra A-Å) ville fremføres under samtlige 35 show, var forventningene skrudd til himmels.
KLASSISK DOBBELTALBUM
«The River», til tross for sine åpenbare svakheter, er et album som egner seg utmerket for en livkonsert i seg selv. To år etter et av tidenes tøffeste rockealbum, «Darkness on the Edge of Town», så dagens lys, var det en adskillig muntrere tone på dobbeltalbumet «The River». Med sanger som «Hungry Heart», «Sherry Darling», «Crush on You», «Cadillac Ranch», «I’m a Rocker» og «Ramrod» fikk vi se den elegante pop-rockeren Springsteen som flørtet med sitt publikum med elegant gladrock, uten annen hensikt enn å underholde sitt publikum og få dem dansende på bordet.
Det sagt, så har definitivt «hybriden» «The River» sine adskillig dypere, og mørkere, sider. Med sanger som «Drive all Night», «Independence Day», «The River», «Point Blank», «Fade Away», «Stolen Car» og «Wreck on the Highway» gav Springsteen oss noen av sine dypeste tekster. I et album fylt av sanger om bilkjøring og å komme seg ut av småbyen viste 31-åringen også en mer voksen side ved å synge om ekteskap («I Wanna Mary You»), og ikke minst klassikeren over alle klassikere, tittelsporet «The River», en sang om hans egen søster og svigerbroren som mistet jobben, og de utfordringene de møter. Mesterlig!
Og det var eksakt dette Springsteen var ute etter, å gi sitt publikum en større og mer variert opplevelse, en liten smak av hans legendariske live maratonkonserter.
Kun én gang tidligere har han spilt hele albumet sammenhengende, 2009 i Madison Square Garden; nå var det snart tid for reprise i samme episke arena – eller skulle værgudene spille oss et puss?
Gå ikke glipp av Springsteens hyllest til New York City!
UVENTET TURNÉ
I følge Springsteen selv var det nærmest en tilfeldighet at det kom i gang en turné for å støtte samleboksen. Som Sjefen selv uttalte til Rolling Stone: «We made the box set and there was no plan to tour, then we felt maybe we should do a show just to raise the flag and have some fun and make it a little more exciting. I said, okay, maybe we’ll do a show in New York, then that went quick to, maybe we should do a couple of shows. Then it turns into, maybe we should do a small series of shows, basically one-nighters, with maybe a little bit around the country.»
De endte (foreløpig) opp med 43 konserter over hele USA, i løpet av tre måneder.
SNØSTORMEN FRA HELVETE
I det vi fredag morgen pakket snippesken viste gradestokken forferdelige 23 minusgrader ved Oslo lufthavn Gardermoen. Vi hadde registret at været for New York i helgen var noe varierende, med en del snø forventet i løpet av lørdagen.
Solide SAS tok oss behagelig over Atlanterhavet, men ca. én time før landing i «The Garden State» fikk vi beskjed om at morgendagens SAS-fly var kansellert på grunn av forventet store snømengder og kraftig vind. Sikkert bare noen som tar sikkerheten vel alvorlig tenkte vi i vårt stille sinn…
På Manhattan ble vi møtt av flott vintervær med to minusgrader, lettskyet og nærmest vindstille. Men i det vi nøt en iskald Sam Adams Winter Lager på en pub ved Times Square stod nyheten på (i en av de 79 TV-skjermene som preger en hver amerikansk pub!). Den bekymrede reporteren kunne fortelle at en massiv snøstorm vill treffe midt i hjertet av New York i løpet av natten, om titusenvis av kansellerte flyvninger og at kaos ville råde i gatene. «Ja, ja, amerikanerne elsker å overdrive og dramatisere», tenkte vi.
Det sagt, så så unektelig bildene fra Washington DC ganske heftige ut.
Da vi tok kveld var det fortsatt flott vintervær, og bokstavelig talt, stille før stormen.
I det naturen kaller midt på natten (det ble muligens litt for mange Sam Adams?) titter vi ut av hotellvinduet i ellevte etage i Midtown West. Etter å ha bevitnet et lett snødryss og litt vind legger vi oss mens vi nærmest i søvne mumler «Var det ikke det vi sa».
THE DAY AFTER TOMORROW
I det Herrens år 2004 kom Roland Emmerich med katastrofefilmen «The Day After Tomorrow». Her møter vi Jake Gyllenhaal og Emmy Rossum mens de kjemper seg igjennom isødet på Manhattan i det en ny istid plutselig har slått inn over Jorden. Storbyen ligger øde og forlatt, og en ekkel stillhet preger de vanligvis kaotiske og livlige gatene i verdensmetropolen. Lite viste vi at vi plutselig skulle bli statister i den «ekte» «The Day After Tomorrrow».
I deg dagen gryr vekkes vi av en ulende vind som kaster de (fortsatt) lette snøfnuggene rundt i gatene, og de høye skyskraperne og lange rette gatene på Manhattan fungerer som en effektiv vindtunnel som ytterligere eskalerer vinden.
Smågroggy slår vi på TV-en og blir møtte av de bekymrede Bambi-øynene til Poppy, som live fra Columbus Circle på øvre Manhattan forteller om hva vi har i vente i løpet av dagen. Hun dramatiserer og forteller oss at vi må «Take care! Be careful! God help us all!» Småbekymret stikker vi hodet ut av hotellfoajeen og blir møtt med piskende vind og hard snø som gir ansiktet en frisk morgenpeeling. Herlig!
SNØBALLKRIG I «SNOWZILLA» PÅ TIMES SQUARE
Amerikanerne elsker dramatiske navn på hendelser, og årets episke snøstorm, som på meteorologspråk ble kalt for «Jonas», bla raskt av media omdøpt til mer heftige «Snowzilla»!
Gode skandinaver som vi er, har vi selvsagt opplevd en tøff vinternatt før, og er selvsagt godt forberedt! Vi ikler oss to lag med ull, tykke vintersko, hansker og skjerf – inntil vi ser ut som en Michelin-mann. Manhattan og «Jonas»: Here we come!
Gatelangs i New York råder det foreløpig et mildt og behersket kaos. Det ligger nærmere 20 cm snø som et hvitt dekkende teppe allerede, og de (få) bilene som våger seg uten skrenser av gårde langs Broadway. Vinterdekk er så visst ikke standard i New York.
På Times Square er det allerede store snøhauger fra brøytebilene, og ekstatiske turister som elsker det eksotiske med ekstremværet, hopper i snøfonnene og kaster snøballer, mens japanerne knipser i vei slik at Samsung-mobilen nærmest tar fyr. Vi lar oss også rive med og kaster en snøball vi også.
Man kan ha det mye moro med snø – og NYPD…
UNNTAKSTILSTAND
Utover dagen øker på vinden og snømengden på. Det meldes om vind opp til 85 km/t, og at vi kan vente oss over 60 cm. snø på Manhattan i løpet av dagen. Og de bekymrede øynene til ankerkvinnen, Poppy Harlow, på CNN blir stadig mer bekymret, slik at vi nærmest kan se tårene presse seg på.
I det vi spaserer oppover Broadway mot Columbus Circle må vi krype til korset og kjøpe oss en lue. Vinden kommer nordfra og pisker oss røde i ansiktet. På vei mot Central Park treffer vi på hele tre (!) CNN-team – det er ingen nyheter som selger så godt som kriser og katastrofer. Vi må nå nærmeste klatre over brøytekantene, og det er åpenbart at byen ikke lenger har kapasitet til å holde gatene fri for snø.
Plutselig tikker det inn en mail på mobilen, der Madison Square Garden forsikrer om at morgendagens konsert vil gå som planlagt, som de skriver: «Madison Square Garden rarely cancels or postpones events due to incliment weather».
Klokken nærmer seg lunchtid, og etter en enkel lunch på et nærmest folketomt fransk brasseri trekker vi tilbake til hotellet for å tines opp. På CNN kan vi se at guvernøren erklærer unntakstilstand og forbyr ALL trafikk i New York City fra og med kl. 14:30. Snøprognosene øker stadig på, og man vil sikre at utrykningskjøretøyer kommer frem. 14 er allerede omkommet (3 omkom i det de måkte snø!). Dermed blir det nærmest en total lock down av hele byen. Ingen busser, taxier, eller privatbiler får lenger lov til å kjøre i byen, og nærmere 15.000 flyvninger er kansellert.
Guvernøren i New Jersey, Chris Christie, informerer om enorme oversvømmelser i The Garden State, spesielt er området rundt Atlantic City hardt rammet. Den Republikanske presidentkandidatene er ikke akkurat ukjent med naturkatastrofer, i 2012 feiet orkanen Sandy inn over Østkysten og knuste mange av kystbyene i New Jersey til pinneved, samt tok livet an nesten 300 sjeler. Også han har ett budskap: «Stay at home, stay safe and stay off the roads!»
Fra halvtretiden gir forbudet umiddelbar effekt. Byen tømmes for folk, og de fleste butikkene, puber og restauranter må stenge fordi de ikke lenger har folk på jobb!
Byen som aldri sover har plutselig gått inn i sin Tornerosesøvn. Det er nærmest skremmende stille i de vanligvis så hektiske gatene, ingen biler å se og nærmest ingen mennesker. Vi kan gå midt på 7th Avenue uten å bli påkjørt, mens vi vasser i snø opp til knærne og vinden kryper seg inn i margen.
INGEN KONSERT, INGEN MAT, INGEN DRIKKE!
I sekstiden kommer skrekkbeskjeden på mail fra Madison Square Garden: «Bruce Springsteen and the E Street Band must postpone the performance set for Sunday (January 24) due to a tri state travel ban and safety concerns from severe weather»!
Dørgende stillhet følger…
Her har vi reist over Atlanterhavet med eneste formål å dekke en konsert, og så blir den avlyst på grunn av snø! Skuffelsen og irritasjonen er enorm; raskt søker vi trøst og velbehag i hotellbaren. Noe mat er det ikke lenger mulig å få på hotellet, andreskiftet kommer seg ikke på jobb på grunn av reiseforbudet. Helvete! Dog, ølen smakte like godt som alltid.
I åttetiden har vi booket oss inn på en av byens bedre restauranter (med hvit duk må vite). Dresset opp kaver vi oss igjennom snøfonnene (som nå nærmere seg 50 cm.) og ser frem til en lekker femretters med vinmeny. Men den gang ei! Som den hyggelige dørvakten sier: «Sorry Sir, but we’re closed due to lack of staff».
Slukøret går vi ut i snøstormen, men det viser seg at vi må gå i nærmere 25 minutter før vi finner ly i herberget. En forholdsvis enkel italiensk restaurant helt øverst på Broadway redder kvelden – de har til og med hvit duk. Men vi får beskjed om at vi må bestille raskt, her skal det snart stenges. Ja, ja, vi fikk da et ok måltid akkompagnert av en fortreffelig rødvin.
Utenfor danser stormen videre, mens en gruppe «crazy Americans» går på ski, og ungene som fortsatt er våkne knapt nok synes bak de høye brøytekantene – «If I can make it there, I’m gone make it anywhere».
KONSERTDAG – UTEN KONSERT
Vi våkner til en vindstille by, med strålende sol og null grader. Kjøreforbudet er også hevet i løpet av natten, og New York skinner som en gnistrende hvit diamant i den skarpe snøen. 70 cm. snø falt i løpet av 15 timer på lørdagen, noe som gjør det til den nest største snøstormen i New Yorks historie. De fleste butikker og restauranter holder fortsatt stengt. Kostnadene estimeres til sjokkerende 27 milliarder kroner. 30 mennesker på Østkysten omkom, og byen som aldri sover er langt i fra «back on track».
Uten konsertplaner for kvelden står dagen åpen. Vi tar en taxi ned til minnesenteret etter 9/11, som er, sjokkerende nok stengt «due to heavy snow». Men, viser det seg, Springsteen er i byen – om enn ikke i levende live, så i det minst i form av en heftig fotoutstilling i Soho.
UTSTILLING REDDER DAGEN – OG TUREN
Vi trasker oss opp til «Morrison Hotel Gallery» der blant annet de meget anerkjente kunstnerfotografene Frank Stefanko, Lynn Goldsmith og Joel Bernstein har ustilt sine bilder av Bruce Springsteen fra perioden han skrev og utgav «The River».
I et lite, men herlig gammeldags lokale tas vi varmt i mot. Vi blir til og med kondolert på grunn av kveldens avlyste konsert.
Utstillingen tar for seg The Boss i tiden rett før han ble verdenskjent («The River Tour» i 1980/1981 var hans første verdensturné), både på scenen, i studio og privat. Tilnærmet alle bildene er i svart hvit, og viser en purung, tynn Springsteen i ferd med å legge verden for sine føtter.
Nære portretter fra en nær, men like fullt akk så fjern, fortid.
Om ikke annet så fikk vi da med oss et lite kunstverk hjem fra New York, og det fra selveste The Boardwalk i Asbury Park, New Jersey:
Oppglød tar vi turen 546 meter opp til værs (heisturen tar 47 sekunder) i det høyeste bygget på den vestlige halvkule: «One World Trade Center». Med det strålende solskinnet fra knallblå himmel lever virkelig slagordet deres opp til det fulle: «See Forever!» – rett og slett fullstendig spektakulært.
Litt mindre spektakulært var det at vi hadde planlagt en bedre lunch i restauranten «One», som på nettsidene kunne love oss «fine dining». Gjett to ganger… Stengt!
EPILOG
Onsdag kveld, dagen etter hjemkomst til Gamlelandet, kommer gladmeldingen. Den utsatte konserten har fått ny dato: Mandag 28. mars i Madison Square Garden.
Så kjære leser, fortvil ikke, anmeldelsen av «The River Tour 2016» kommer, om enn to måneder for sent…
PS! Dagen etter kom offisiell bekreftelse fra Springsteens management at årets turné også vil komme til Europa i løpet av våren/sommeren.
Og, har du ikke etter en intens konsertsommer på det europeiske kontinentet (inkludert Skandinavia) fått nok av rocken til «Amerikas sjel», så har Springsteen allerede et nytt solakustisk album nærmest klart. Stay tuned!
