Hvilke hodetelefoner er de beste i verden? Det er et spørsmål, vi ofte får fra leserne. Og det er mange kandidater. Nå har Sennheiser imidlertid sørget for å svare én gang for alle. Svaret heter Orpheus, og det er angivelig snakk om verdens mest avanserte hodetelefonprodukt til dags dato. Og i hvert fall det mest kostbare, som dog ikke er dyppet i gull og rullet i diamanter.
Orpheus-systemet består av et sett elektrostatiske hodetelefoner og en tilpasset forsterker med innebygget DAC. Man trenger altså bare en digital signalkilde for å nå opp til high-end-nirvana. Og godt er det, ettersom Orpheus vil koste 50.000 Euro (468.ooo kroner!), når de kommer i salg i begynnelsen av 2016.
De superlette membranene i elektrostatelementene er belagt med platina, DAC-delen består av åtte Sabre ES9018 DAC-prosessorer, som jobber med 32-bit/384 kHz-oppløsning. DAC-en takler naturligvis også DSD-signaler (2,8 MHz og 5,6 MHz). Forsterkeren er en hybridkonstruksjon med rør i inngangen og MOS-FET-transistorer i utgangen i en så kalt Cool Class A-konfigurasjon. Elektrodene i rørene er gullbelagte, og chassiset er i italiensk marmor, angivelig av samme type, som Michelangelo brukte.
Der er et bredt utvalg av innganger på forsterkeren: Balanserte og ubalanserte analoginnganger, optisk og koaksial digital og selvfølgelig også USB.
Teknisk sett snakker vi om en versjon to her, for den opprinnelige Orpheus kom i 1991, og dengang var den det mest ekstreme innen hodetelefoner. Den nye modellen er redesignet fra bunnen av og det er ikke spart på materialer noe sted. Den består av intet mindre enn 6000 deler, og er bygget for hånd i Tyskland. Av den grunn er produksjonskapasiteten begrenset til 250 par i året.
Uhørte detaljer
Og hvordan lyder så et sett hodetelefoner, som koster det samme som en anstendig stor familiebil? For å finne ut av det dro vi en tur til London, hvor Orpheus i dag ble presentert for et lite utvalg audiojournalister. Jeg har hatt muligheten til å lytte på prestisjetelefonene, og de mangler sidestykke.
Lyttesesjonen fant sted i et stille møtelokale på et hotell i London, hvor Orpheus var koblet til en T+A CD-spiller. Spilleren var koblet til den balanserte analoginngangen, fordi DAC-en ikke var ferdig ennå.
Det er vanskelig å si noe definitivt om lyden uten å ha en kjent avspillekjede og velkjente hodetelefoner å sammenligne med. Men at det er snakk om hodetelefoner av ekstremt høy kvalitet, er hevet over en hver tvil. Orpheus viste meg nye sider ved kjent musikk. Den akustiske gitaren på Pink Floyds «Wish You Were Here» hadde en sprøhet og nærhet, som jeg aldri har opplevd før.
Om jeg kan forsvare å kjøpe et sett hodetelefoner til en halv million? For samme pris kan man kjøpe et komplett high-end-anlegg. Hvis prisen ikke spiller noen rolle, og alle andre komponenter allerede er linet opp i lytterommet, så er det selvsagt et must-have. For oss andre dødelige, var det en spennende opplevelse, som gir oss håp om, at i hvert fall noen av teknologiene en dag vil bli nedarvet til mindre ekstreme modeller.
