Guide til smart TV

Kjøper du en ny TV i dag, får du tilgang til en ny, app-basert verden av innhold som ikke var mulig for få år siden. De såkalte smart-TV-ene kan ikke sies å ha nådd nivået til en «supercomputer» enda, men litt etter litt forbedres de.  Årets modeller har fått økt prosessorkraft og utvidet minnekapasitet, for å kunne håndtere mer krevende applikasjoner enn før. Men den kanskje viktigste endringen er nye operativsystemer og brukergrensesnitt, som er bedre tilpasset de mange innholdstypene TV-en nå må kunne takle.

Bedre brukervennlighet og enklere navigasjon

LG var på mange måter med å rulle ballen i gang da de i fjor lanserte sitt eget brukergrensesnitt WebOS. Et renere og raskere menysystem med lekker grafikk og brukervennlig pekefjernkontroll. Plutselig tok det ikke lenger «vinter og vår» å komme til det innholdet man ville se. Dette satte mange av konkurrentene i et litt forlegent lys.

Et år er gått, og konkurransen er skjerpet: For 2015 presenterer hver av de 5 største TV-produsentene nye og forbedrede brukergrensesnitt: Samsung har sin Tizen, Sony og Philips satser på Android, Panasonic har valgt Firefox, mens LG har forbedret sin WebOS. I mange tilfeller handler det om flunkende nye operativsystemer som er bygd på nytt fra bunnen av. Det gir bedre mulighet til å utnytte mulighetene som bor i smart TV-konseptet, men også en del utfordringer. Kjente applikasjoner som Youtube og Netflix må tilpasses de nye plattformene.

Android

2015 markerer inntoget for de første Android-TV-ene. Med unntak av Philips sin debut i 2014, samt diverse andre prøveprosjekter, er dette den første gangen vi ser Android til TV-bruk, på ordentlig. Det er søkemotorgiganten Google (nå Alphabet) som står bak Android-systemet, som de fleste sikkert kjenner fra mobilverdenen. De har lenge hatt ambisjoner om å erobre TV-markedet med deres egen Google-TV, et prosjekt som ble skrinlagt til fordel for Chromecast. Chromecast er en liten «dongle» til 199 kroner som du plugger inn i HDMI-inngangen og gir deg tilgang til en rekke streaming-funksjoner. En enkel og billig oppgradering til eldre TV-er. Årets Android-modeller kan sies å bygge videre på hva Chromecast tilbyr, og det blir spennende å se hva Android kan tilby integrert i selve TV-en.

LG WebOS – Lett å betjene

LG-systemet er veldig raskt å betjene, men bærer litt preg av at LG gaper veldig høyt på antall funksjoner og innstillingsmuligheter. Hvor er sammenhengen i det hele?

Pluss
LG tilbyr rask og enkel betjening med sin pekefjernkontroll. Menylinjen kan skreddersys og tar deg raskt dit du vil. Mulighet for fjernstyring av mottakerboks. Bra utvalg av oppdaterte applikasjoner.

Minus
Menysystemet er delt opp på en litt uoversiktlige måte, og navigasjonen blir derfor ikke alltid like logisk eller intuitiv. Grensesnittet føles litt «tungt» og laster ikke alltid like raskt som Samsungs Tizen.
LG introduserte i fjor sitt eget WebOS, et grafisk lekkert menysystem som kombinert med enkel navigasjon på mange måter «satte lista» for moderne  smart TV-er. Det er mye takket være pekefjernkontrollen Magic Remote. Å gjøre valg eller taste inn søkeord går lett som en lek! LG har også integrert pekefunksjonen i apper som Netflix og Youtube, hvor man enkelt kan merke av den filmen man vil se.

Ulempene kommer når man ønsker å få tilgang til de mer avanserte funksjonene. Da åpnes den hvite sidemenyen, og denne virker ikke like gjennomtenkt som resten av WebOS-systemet. Kort fortalt så er det et virvar av menyer og undermenyer, hvor ikke alt er like logisk tilrettelagt. Man må bruke en kombinasjon av enter-knapp, tilbake-knapp, piltaster og musepeker, som ikke er konsekvent fra meny til meny. Forvirring!

Vi har testet WebOS på flere LG-modeller og et vedvarende inntrykk er at programvaren krever mye av TV-ens innebygde prosessorkraft. En del menyvalg preges av et sekunds forsinkelse og appene laster ikke alltid like raskt som man skulle ønske. På den positive siden har vi ikke opplevd noen feil over lengre tid, og LG kommer jevnt og trutt med oppdateringer som lastes ned automatisk.

Applikasjoner

LGs har velkjente tjenester som Viaplay, SF Anytime og Netflix på plass. Det samme gjelder NRK TV/NRK Super og TV2 Sumo. Egen Spotify-app lar deg spille musikk direkte på TV-en. Noen gratis apper for demonstrasjon av 3D er også inkludert.  UFC TV for de kampsportinteresserte. Utover det er det mye «listefyll». Blant andre interessante funksjoner finner vi blant andre Miracast som lar deg vise mobilens skjerm oppe på TV-skjermen. LG har også en velfungerende kontroll-app som lar deg styre TV-ens viktigste funksjoner via mobilskjermen.

WebOS byr på et lekkert grafisk brukergrensesnitt, der menylinjen er organisert som en åpen «kortstokk» der du kan klikke på det innholdet du vil se.

Undermenyene med innstillinger er imidlertid mer omfattende, og her kommer Magic Remote-fjernkontrollen litt til kort.

Konklusjon

LGs WebOS er fortsatt blant de ledende smart-systemene, men det merkes at konkurransen er blitt mye sterkere siden i fjor. Grensesnittet er på den ene siden svært enkelt til daglig bruk, mens de mer avanserte undermenyene fremstår litt rotete og inkonsekvente. Utvalget av apper er bra men ikke klasseledende – den tittelen går til Samsung. WebOS har imidlertid stort potensiale, bare LG rydder opp litt i menystrukturen.

Samsung Tizen – Superraskt

Tizen er navnet på Samsungs eget operativsystem, men de kunne like gjerne kalt det «Turbo»!

Pluss
Samsungs operativsystem jobber meget raskt og vitner om godt samspill mellom programvare og prosessorkraft. Evnen til å veksle raskt mellom ulike apper og ikke minst et bra utvalg av slike, gir følelsen av at vi har med en moderne smart-TV å gjøre.

Minus
Heller ikke Samsung har greid å organisere menyene sine helt logisk. Vi teller tre ulike typer menysystemer! Det gjør at det tar litt tid å bli kjent med den avanserte TV-en.
Samsungs Smart Hub har lenge vært blant som de mest brukervennlige og best oppdaterte smartsystemene. Så hvorfor forandre på noe som fungerer? Samsung har nok merket konkurransen, og sett behovet for en ny plattform som kan fylle nye behov og ikke minst, være skreddersydd for å utnytte deres kraftige prosessorer.

Svaret er Tizen, som opprinnelig ble utviklet for å være et mobilt alternativ til Android, men ikke ble noen suksess (så langt). Nå har Samsung gitt Tizen nytt liv i TV-verdenen, og satser tungt på dette som sin nye smart-plattform.

Brukervennlighet

Førsteinntrykket man får av Tizen hovedmenyen kan minne litt om LGs WebOS. Menylinjen ligger nederst på skjermen med innholdet kategorisert i små vinduer. Derimot er det merkbar forskjell i hastighet mellom de to systemene. For det første har Samsung en «Instant On» funksjon som starter TV-en lynraskt fra standby. Man hopper raskere fra meny til meny, og fra app til app med mindre forsinkelse. TV-en kan også ha flere applikasjoner aktive på en gang (såkalt multitasking), samt styre eksterne TV-mottakere. Dersom du for eksempel ser en Youtube-video, kan du hoppe til direktesendt TV (f.eks. nyheter) og tilbake igjen til videoen og fortsette der du slapp. Et stort steg i riktig retning sammenlignet med eldre løsninger!

Applikasjoner

Takket være stor popularitet i Norden har Samsung lett for å finne samarbeidspartnere, noe app-utvalget bærer preg av. Alle de kjente store tjenestene er tilstede på Samsung-plattformen, og flere er i gang med å konverteres til Tizen. Et eksempel på dette er HBO-appen, som Samsung fortsatt er alene om å tilby integrert i TV-en.

Tizen menysystemet er grafisk lekkert og meget raskt. Det tar imidlertid litt tid å bli fortrolig med alle menyvalgene.

Konklusjon

Samsung bygger på en lang tradisjon med solide smart-TV-er og årets modeller er intet unntak. Tizen-plattformen jobber lynraskt, byr på det beste app-utvalget og er grafisk sett meget lekkert. Det kan bli litt mange menyer å forholde seg til dersom du virkelig vil dypdykke i alt TV-en har å by på, men overflaten er lett å bli fortrolig med. Introduksjonen av en nå velfungerende pekefjernkontroll, samt det faktum at du nå kan «multitaske» ved å hoppe inn og ut av apper gjør at vi holder en knapp på Samsung i årets smart-TV race!

Firefox – Enkelt og komfortabelt

Ved første øyekast fremstår ikke Panasonics nye satsing som den smarteste TV-en i klassen, men man kan fort bli lurt av en gammel rev!

Pluss
Panasonic har laget et veldig enkelt menysystem uten unødvendig krimkrams, som er enkelt og lettfattelig i bruk. Firefox-plattformen byr smidig betjening med relativt få feil.

Minus
Utvalget av interessante applikasjoner er forholdsvis begrenset.
Panasonic har som TV-produsent alltid lagt vekt på enkle, men velfungerende løsninger. Et eksempel på det er fjernkontrollen deres som ser nesten identisk ut år etter år, med store, kraftige knapper og lett lesbare tall og bokstaver. I senere tid har vi imidlertid følt at Smart Viera-plattformen begynte å dra på årene, og et «hamskifte» til nytt grensesnitt var på høy tid. Valget falt på Firefox, et navn mange nok forbinder med den kjente nettleseren. Panasonic og utvikleren Mozilla har samarbeidet for å skreddersy et eget grensesnitt til TV-bruk.

Brukervennlighet

Firefox-systemet byr på lekker grafikk og flotte sirkulære ikoner på hovedmenyen. Der mange av de andre smart TV-ene virker litt «overlesset» med funksjoner man har mindre bruk for, er Panasonic mer rett på sak. Her er det TV-opplevelsen som er satt i fokus i stedet for å bombardere brukeren med masse «støy», og det liker vi.

Årets nye fjernkontroll har fått en egen Netflix-knapp som tar deg rett til den populære strømmetjenesten. Panasonic leverer også en egen fjernkontroll med pekeflate til noen modeller, men denne forenkler ikke navigeringen i nevneverdig grad. Alt i alt foretrekker vi den tradisjonelle kontrollen. Grensesnittet fungerer så å si knirkefritt, menyene laster raskt og vi opplevde lite «bugs» under testperioden.

Firefox kommer likevel litt til kort mot de råeste smartplattformene i ren og skjær ytelse. Spesielt Samsung Tizen som oppleves lynrask i bruk, og har et enda bedre utvalg av applikasjoner. Firefox fremstår imidlertid langt bedre integrert og tilrettelagt for TV-titting enn Android gjør for øyeblikket. Det sier ganske mye!

Applikasjoner

Utover essensielle apper som Youtube og Netflix, samt noen lokale apper i form av NRK TV har ikke Panasonic veldig mange apper å by på. En egen Firefox-nettleser er inkludert for deg som vil surfe nettet via TV-skjermen. Panasonic tilbyr også fjernstyring via nett og mobil med appen TV Remote. Det er dessuten mulig å dele bilde mellom de to skjermene: Appen TV Anywhere gir deg tilgang til TV-kanalene dine via internett, hvor som helst i verden! Eier du flere Panasonic-TV-er, kan du også dele TV-signal mellom disse via nettverket.

Enkelt er bare fornavnet: Trykker du på «Hjem» knappen får du tre valg: Direkte TV, Applikasjoner og eksterne Enheter. Her er det vanskelig å tråkke feil!

Panasonics har ikke nødvendigvis det beste app-utvalget, men byr på et lekkert og oversiktlig brukergrensesnitt.

Konklusjon

Panasonics Firefox-debut sprenger ikke nødvendigvis grenser når det gjelder grafikk, hastighet eller utvalg av applikasjoner, men er veldig gjennomført og enkelt å bruke for både unge og eldre. Inntrykket er at Panasonic som vanlig har satset mer på kvalitet enn kvantitet. Et utmerket valg for deg som gjerne vil ha en smart TV med de viktigste appene, men som må melde pass når ting blir for avansert eller «fancy».

Android – Føles uferdig

Årets TV-er med Android-basert operativsystem er en av årets store nyheter på smart TV-fronten, men førsteinntrykket er at Android-TV-ene har et stykke å gå før de virkelig kan kalles «smarte».

Pluss
Bra utvalg av applikasjoner, og effektivt samspill med Android-baserte mobiler og nettbrett er blant fordelene med Android-systemet.

Minus
Brukervennligheten bærer litt preg av uferdige løsninger, det blir mye nedlasting av oppdateringer og alle appene er ikke på plass enda. Menysystemet virker litt kaotisk.
Sony (som er testet her) og Philips er blant produsentene som har satt sin lit til Google og deres Android L operativsystem. Det har vist seg å bli en krevende og langtekkelig affære. En av utfordringene har vært å bevare TV-produsentens egen identitet i kombinasjon med Googles egen plattform, og har ført til forsinkelser i lanseringen av årets TV-modeller. Med Googles betydelige ressurser burde Android ha betydelig potensiale som en avansert smart TV-plattform. Spørsmålet er om vi virkelig vil slippe Google, som allerede vet alt om vår internett søkehistorikk, for alvor inn i TV-stua?

Brukervennlighet

Skiftet til Android har innebært en totalrenovering av Sony TV-enes menysystem, som knapt er til å kjenne igjen fra tidligere generasjoner. Sony har riktignok lagt noen av sine egne funksjoner utenpå selve Android-rammeverket, men det er ingen tvil om hvem som har hatt prioritet. Første gangs oppsett av TV-en bærer litt preg av at Google skal hente ut informasjon og danne seg en profil ut fra våre seervaner, samt på sikt, kunne tilby oss tilpassede annonser på TV-skjermen. Du må logge deg inn via Google-konto for å ta i bruk en del tjenester. Gjennom testperioden måtte vi også tåle gjentatte oppdateringer, avbrytelser og generell «treghet» som var til sjenanse for TV-opplevelsen.

For Sonys del ser de ulike nivåene av hjem-skjerm og undermenyer veldig ulike ut, og gjør at man savner en «rød tråd» i betjening av TV-en. Et klart bevis på at jo mer avansert TV-en blir og jo flere funksjoner den får, desto viktigere blir det at menysystemet henger godt sammen i sømmene. Her føler vi ikke at Android har kommet i mål enda.

Applikasjoner

Fordelen med et system som Android er at det gir tilgang til et bredt tilbud av apper. I alle fall på sikt. Foreløpig har man de mest essensielle appene på plass, men man kan regne med mye mer når app-utviklerne kommer i gang – ikke minst på spillsiden.

Kommunikasjon med mobil og nettbrett går også vesentlig glattere med Google Cast-funksjonen: Du kan bruke mobilen til å søke med, og enkelt vise innholdet på den store skjermen. Det er også mulig å vise mobilskjermen direkte på TV-skjermen (såkalt skjermspeiling). En enkel måte å vise bilder og video du har tatt, eller ta i bruk en applikasjon som ikke finnes på TV-en.

Oppgraderer app: Dette er et syn du må venne deg til om du velger en Android-TV. Det blir mye vedlikehold!

Android hovedmenyen bærer preg av at Googles tjenester er i front.

Konklusjon

Introduksjonen av Android i TV-form har vært en humpete affære og det virker ikke som produsentene har kommet helt i mål enda. Samspillet mellom de ulike finessene, navigasjon og generell bruk av TV-en bærer preg av uferdige løsninger. Oppdatering av apper og programvare i tide og utide byr også på utfordringer. Vi ser frem til å teste hva fremtidige oppdateringer kan bringe, men inntil videre fremstår Android som en overraskende lite brukervennlig løsning.

Sonys innstillingsmeny er ganske omfattende, og skiller seg litt fra resten av grensesnittet. Ikke det mest oversiktlige måten å presentere ting på, etter vår mening.

Audun Hage

(f. 1981): Redaksjonssjef. Audun ble ansatt som journalist hos Lyd & Bilde i 2004 og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av L&B som magasin og nettsted. Audun er ekstremt kvalitetsbevisst, og kjent for sine kresne ører og skarpe blikk. Som redaksjonssjef holder han et våkent øye med alt journalistene skriver. Han er også ansvarlig for Lyd & Bildes TV-tester.