: Raumfeld Stereo M

Måten vi konsumerer musikk på er i evig forandring. Fra spolebåndene ble avsatt av vinyl og deretter kassett i 1960- og 70-årene, via den digitale revolusjonen med CD-en på slutten av 1980-tallet. Et format med en vanvittig suksesshistorie, men som nå i stor grad har blitt avløst av strømming og til dels nedlastede musikkfiler. Med dem har man også for første gang begynt å gå bort fra et tradisjonelt stereoanlegg med to mer eller mindre store høyttalere, en forsterker og en lydkilde. Man vil ikke lenger bare ha lyd i ett rom, men i mange. De såkalte multiromssystemene har begynt å ta over.

 

Praktisk med trådløst

Og det er lett å skjønne hvorfor. Man trenger bare å se til Sonos og alle deres mange konkurrenter, hvor kult det er å enkelt kunne plassere trådløse småhøyttalere rundt i hjemmet, som kommuniserer sammen over hjemmenettverket og spiller samme musikk samtidig – eller velg ulik musikk til noen eller alle av dem. De fleste av dem bryr seg fint lite om hvilken strømmetjeneste du abonnerer på, eller om du vil spille musikksamlingen du har lagret direkte på mobiltelefonen.

 

Begge deler

Hva hvis man ønsker alt dette uten å gi avkall på det tradisjonelle hi-fi-lydbildet? Med et stort og troverdig stereoperspektiv, god oppløsning og en fyldig bassgjengivelse? Kort sagt den lyden man får med et tradisjonelt stereoanlegg?

Det er her topplinjen fra Teufel Audios multiromsmerke Raumfeld kommer inn. Her har man tatt funksjonaliteten fra typiske trådløse høyttalere og bygget den inn i mer tradisjonelle stereohøyttalere. Vi tester her de to største modellene, som begge er treveishøyttalere, altså de gjengir diskant, mellomtone og bass fra separate elementer. Forskjellen er at den ene, Stereo M, er en kompakthøyttaler ment for bokhylle eller stativ, mens Stereo L, testet her i nyeste utgave, er en gulvstående variant med en fyldigere bassgjengivelse for større rom.

Raumfeld Stereo M benytter et spesielt koaksialelement for å få skvist en treveiskonstruksjon inn i et lite kabinett.

 

Oppbygning

Begge høyttalermodellene selges parvis, hvor all elektronikk som nettverkstilkobling, digital konvertering og forsterkning sitter i den ene høyttaleren, som da også trenger strømuttak, mens den andre høyttaleren er passiv og forsynes således med en vanlig høyttalerkabel fra den første. Når vi snakker om trådløse høyttalere, mener vi altså at forbindelsen til lydkilden er trådløs, mens høyttalerne selv er avhengig av ledninger av en eller annen type.

Les også: Strømming blir høyoppløst

Du kan selv velge om den aktive høyttaleren skal være høyre eller venstre kanal. Den største høyttaleren, Stereo L, har mulighet for analog tilkobling til begge høyttalerne, skulle du ønske å for eksempel kunne bruke dem sammen med en surroundreceiver i et hjemmekinooppsett.

For å få plass til tre høyttalerelementer i den mindre Stereo M, har man laget en koaksialløsning, hvor diskantelementet sitter utenpå mellomtonen, mens mellomtoneelementet spiller bakfra, gjennom en glippe rundt diskanten.

Begge høyttalerne har fysiske knapper for tilkobling, kildevalg og volumkontroll, men selv synes jeg det er bedre å styre alt fra mobilen med gratisappen, som er oversiktlig og enkel.

Les også: Test av 6 strømmetjenester

 

Brukervennlighet

Høyttalerne kan kobles til nettverket med kabel eller trådløst. For best mulig stabilitet med trådløst, spesielt om du skal spille av høyoppløste musikkfiler, anbefales Raumfelds trådløse nettverksforlenger Expand, som lager et dedikert trådløsbånd for nettverksstrømming.

Knapper og volumkontroll sitter nederst på den aktive høyttaleren på alle modeller. Dermed kan høyttalerne opereres uten fjernkontroll.

Tilkobling av begge høyttalermodellene går smertefritt, både til trådløst og kablet nettverk. Med nettverkskabel høres et svakt elektrisk brus fra diskantelementet, som tyder på at høyttalerne ikke helt klarer å gjøre seg av med elektrisk støy fra vår ethernet-svitsj. Det er ikke veldig hørbart, men nok til at jeg for en gangs skyld foretrekker trådløs tilkobling. Og med Expand-forlengeren plassert i nærheten opplevde jeg aldri hakking i musikkavspillingen.

Begge høyttalermodellene får hver sin sone, som man selv kan navngi. Sett det ene paret på stua, det andre på soverommet eller kontoret. Med appen kan du velge å sende samme eller ulik musikk til begge. Spotify Connect er bygget inn, så du kan bruke Spotify-appen å styre musikken med. Musikktjenesten Tidal finnes i appen, da er du prisgitt Raumfelds app-grensesnitt, men det funker brillefint. Du kan også strømme fra lokalt lagret musikk, opptil 24-bit/192 kHz oppløsning.

 

Ikke helt i synk

Noe som er rart, er at når man spiller samme låt til begge systemene, så begynner de etter hvert å spille i utakt. Hopp tilbake til begynnelsen av låten, eller til neste låt, og de spiller sammen igjen. Men hver gang sklir det ut etter hvert. Lar du en spilleliste spille fra begynnelse til slutt, vil avvikte øke etter hvert som du kommer utover i spillelisten.

Dette selv om musikken har samme samplingfrekvens, siden det jo er nøyaktig samme lydfil som spilles av. Hadde det vært den digitale hovedklokken i ett av produktene som var unøyaktig, burde dette vist seg i form av et lite toneavvik (pitch). Men begge målte likt med frekvens-appen ”Frequency Counter” for iOS. Kanskje er det i stedet små dropouts underveis som jeg ikke har hørt mens jeg har skiftet mellom sonene? Uansett, sånn som det er nå, så bør begge høyttalerparene klart stå i separate rom, siden de ikke spiller musikk helt i takt.

 

Lydkvalitet

Når vi snakker ren lydkvalitet, er dette i en ganske annen liga enn multiromssystemene fra Sonos, Heos eller andre utfordrere fra Samsung, LG eller hva det måtte være. Raumfeld Stereo M og L låter mye større og bedre. Men de to modellene har hver sin klangkarakter.

 

Stereo M

Den mindre Stereo M bør aller helst stå på stativer, med hver av dem vinklet mot lytteposisjonen. Da oppleves stereoperspektivet som velstøpt, med stemmene punktlig plassert i midten, hvor det blir mer diffust når høyttalerne spiller rett fremover, eller når man beveger seg ut fra sweetspot. Koaksialelementet virker her som et kompromiss, da fasen forskyves noe utenfor sweetspot.

Bassen går dypere enn fra mange andre høyttalere av samme størrelse, og spesielt gjengivelsen av stemmer er ganske troverdig, med godt med brystklang. Høyttalerne later til å rulle av litt tidlig i overtoneområdet, de åpner seg ikke helt i forhold til for eksempel Dynaudio Xeo 4, en tilsvarende trådløs høyttaler som låter hakket hvassere totalt sett. Men brukervennligheten til Raumfeld Stereo M er mer gjennomtenkt, med appstyring. Xeo 4 har på sin side optisk og koaksial digitalinngang for tilkobling av for eksempel CD-spiller og TV. Dette mangler Raumfeld, som er rene strømmehøyttalere.

 

Stereo L

Den gulvstående Stereo L låter ganske annerledes. For det første har den en mer distinkt diskantgjengivelse enn Stereo M. Cymbalvispene på Siri Svale Bands jazzlåt ”Don’t Explain” er krispere og skinner mer. Høyttalerne går også dypere, slik at kontrabassen fyller rommet mer. Derimot er mellomtoneområdet mer tilbaketrukket, og brystklangen fra Siri kommer ikke like godt frem med Stereo L. Videre låter anslagene på bassgitaren mindre kontrollert, og den har ikke like god tonestruktur oppover i bassområdet. Den store modellen flyter mer ut, og stereoperspektivet er dessuten mindre distinkt. Lydbildet brer seg mer utover og fyller rommet bedre, men sentrum i lydbildet er ganske diffust.

 

Hvert sitt bruk

Begge høyttalermodellene har hver sine styrker og svakheter. Den minste gir i mine ører mer for pengene hvis målet er en ”hi-fi-korrekt” høyttaler. Den større Stereo L er bedre på popmusikk, på grunn av sitt store lydbilde og sjenerøse mengde bass. Men mellomtonen er litt tynn, og stereoperspektivet kunne vært bedre.

Spotify-appen kan brukes som vanlig, takket være Connect-funksjon.

Som trådløse høyttalere er Raumfeld et spennende alternativ til de små monohøyttalerne som preger dette produktsegmentet. Disse er ikke ment for å gjemmes bort, men snarere settes opp symmetrisk i forhold til hverandre, slik man er vant til fra tradisjonelle hi-fi-anlegg. Hvis du derimot ikke trenger trådløs nettverksavspilling eller multiroms-funksjonalitet, er det ingenting disse høyttalerne kan som du ikke kan få andre steder. Med moms koster Stereo M drøyt 10.000 kroner ferdig fraktet, mens Stereo L legger seg på rundt 14.000. Legger du 5.000 kroner i forsterker, kan du for eksempel få et par Klipsch RP-160 eller B&W 685 S2 i samme budsjett, som lydmessig spiller vesentlig bedre enn Raumfeld Stereo M. På samme måte får du 9.000 kroner å rutte med til et par gulvstående høyttalere, som for eksempel PSB Imagine X2T eller B&W 684 S2, som begge spiller fletta av Stereo L.

Du kan velge å spille ulik musikk i de forskjellige sonene.

Men poenget med Raumfeld er at du ikke trenger den ekstra klumpen av en forsterker. Du kobler dem bare til strøm og deretter til nettverket, så kan du sitte hvor som helst i huset og styre musikken direkte fra PC-en eller mobiltelefonen. Og det med vesentlig bedre lyd enn fra de trådløse anleggene anleggene til Sonos, HEOS, Samsung, LG eller hvem det måtte være.

 

Konklusjon

Det er ingen tvil om at Raumfeld har svært spennende multiromshøyttalere, i form av den gulvstående Stereo L og den mer kompakte modellen Stereo M. De spiller trådløst fra mobil eller PC, enten med lokalt lagrede musikkfiler eller fra strømmetjenester som Spotify og Tidal. Brukervennligheten er meget god, det eneste vi ikke liker er at høyttalerne ikke spiller i synk når man spiller samme musikk samtidig over alle soner.

Lydnivå kan lett stilles på hver sone, eller samlet.

Lydmessig er det helt klart at det ligger seriøsitet bak produktene. Mest hi-fi-korrekt er nok den mindre Stereo M, som har et bedre stereoperspektiv, en bedre stemmegjengivelse og en god bass, som også går dypere enn forventet. På sin side har Stereo L en enda mer utstrakt bass, og der hvor Stereo M ikke åpner seg helt i diskantområdet, gjør L nettopp det. Svakheten med Stereo L er en litt tynn mellomtonegjengivelse, og at stereoperspektivet blir litt for diffust. Den er best egnet til pop, rock og elektronisk musikk, hvor Stereo M er den som best liker kammerjazz og annen musikk hvor tonestruktur, spesielt i mellomtonen, er det viktigste.