: Kingsman: The Secret Service

Alle vet vi at klassiske spionthrillere (personifisert av ikke minst Sean Connery og Roger Moore som James Bond) var stappet full av klisjeer, overdrivelser, søkte plott og karikerte skurker. Like fullt boblet de (ofte) over av en nærmest uskyldig sjarme og stil. Kingsman balanserer hårfint mellom homage og parodi av spionfilmer fra gullalderen.

Colin Firth er toppspionen Harry Hart som i den topphemmelige spionorganisasjonen «Kingsman» utrettelig redder verden. De er privat finansiert og operere på siden av samfunnet, ledet av Michael Cain sitter de som sofistikerte riddere av det runde bord, som (med ubegrensede midler) reiser verden rundt for å fange/drepe Jordens ugress. «Ugresset» i denne filmen personifiseres ved IT-gründeren Samuel L. Jackson, som har til hensikt å komme med sitt eget lille private initiativ for å begrense befolkningsveksten…

Firth har vi sett i så varierte roller som stammende konge, via kunstmaler til syngende i Mamma Mia og kyniker hos Woody Allen. Rollen som gentleman-spion mestrer han til fingerspissene, både med sin britiske stiff upper lip og i alle de heftige actionscenene; hvorav en er av det slaget som vi nærmest ikke har sett maken til. Også unge Taron Egerton overbeviser i transformasjonen fra skateboms til Harts nye spion-protégé. I tillegg får vi både Mark «Luke Skywalker» Hamill og vår egen Bjørn Floberg (som svensk statsminister!) i morsomme biroller.

Kingsman er et gedigent overflødighetshorn av morsomme, infantile og hysteriske påfunn. Filmens absolutte høydepunkt får vi i det Hart brøyter seg vei ut av en kirke fylt opp av fundamentalistisk kristne, hvorpå han utbryter til kvinnen som vil stoppe ham fra å forlate prekenen: «I’m a Catholic whore, currently enjoying congress out of wedlock with my black Jewish boyfriend who works at a military abortion clinic. Hail Satan, and have a lovely afternoon madam». Man blir bare nødt til å elske en slik film! Innimellom blir all «gladvolden» vel langdryg og tar overhånd, men som en humoristisk og vellaget berg-og-dalbanetur av en gledestripp fungerer den utmerket til fem stjerner!

Både lydsporet, stappet full av 1980-tallets poppmusikk (dts-MA 7.1) og billedkvaliteten leverer gjennomgående topp kvalitet! Ekstramaterialet byr på trailer, stills og en svært grundig bakomfilm på halvannen time.