: Exodus: Gods and Kings 3D

Det latinske navnet på Andre Mosebok er Exodus, som betyr «utvandring», og utvandring er essensen i historien om Moses – hvordan han fikk sitt folk (jødene) ut fra Egypt og bort fra 400 år med tyranni og slaveri.

Moses (Christian Bale) var visstnok en (uekte) prins av Egypt som falt i unåde hos sin «fetter» Ramses (Joel Edgerton) og dermed forvises fra sitt luksusliv i palasset mot en sikker død i ørkenen. Moses, som i filmen stiller seg svært tvilende til egypternes hang til overtro og kvasireligiøse ritualer, og forfekter for sin sønn at han skal tro på seg selv, ser plutselig lyset i det han får seg et kakk i skallen. Den tvilende gjeteren blir over natten en svært troende mann etter at han snakker med Gud (i form av en ung gutt) rundt den brennende busken. Gud gir ham marsjorde om å få frigitt sitt undertrykte folk og lede dem ut av Egypt.

Moses, som har slått seg til ro med sin familie under enkle kår, vender igjen nesen mot Egypt for å få frigitt sitt folk og lede dem hjem til Kanaan-dalen – til det forjettede land som flyter over av melk og honning. Filmens styrke ligger i Moses’ mangel på total underkastelse til sin Gud, i Scotts versjon møter vi en Moses som tviler, fortviler og raser mot sin Gud, en Gud (som i kjent gammeltestamentlig stil) ikke går av veien for massedød, sult og andre landeplager for å nå sine mål. I denne pågående konflikten viser Christian Bale sin store styrke som skuespiller, i hans værbitte ansikt med innhulede kinn og store øyne formidler han fortvilelsen, desperasjonen og frustrasjonen på en mesterlig måte. Uten store fakter og overspill, men subtilt og nedtonet gjør han Moses til en troverdig karakter. Agnostikeren Scott har da heller ikke regissert en religiøst forkynnende film, men lar et slør av tvil dvele over hele filmen, der de fleste av hendelsen kan forklares logisk/naturlig.

Hans tidligere blodsbror, nå nemesis, har dessverre manusforfatterne og Scott valgt å gjøre overtydelig endimensjonal og ond. Der Moses er nyansert og kompleks blir Ramses kun karikert ondskapsfull, følelsesløs, kynisk og egoistisk. Joel Edgerton gjør en bra jobb med Ramses, men manuset gir ham for lite å spille på.

Bortsett fra Moses er det spesialeffektene som står i sentrum i dette bibelske drama. Ridley Scott er kjent for sitt svært gode øye for detaljer, vakre vinkler på foto og for å «kjæle» med storslagne landskap – noe han til det fulle gjør gjennom to og en halv time. På toppen av det hele har han fått med seg verdens dyktigste «magikere» innenfor digitale spesialeffekter. Ikke bare har de gjenskapt et storslagent oldtidens Egypt (ned i minste detalj, dog ikke alltid like historisk korrekt), men de har fått mulighet til å leke seg med de 7 spektakulære landeplagene; scener som alene er verdt prisen for BD-en.

Er den så lytefri? Nei, så absolutt ikke. I tillegg til enkelte for endimensjonale karakterer er det lagt for lite vekt på spillet rundt Ramses. I løpet av over to og en halv time bør det være rom for å gi en karakter som Hegep (Ben Mendelsohn) mer tid til å utvikle seg; og hva i all verden har skjedd med Sigourney Weaver? Hun er totalt klippet bort. Flere sentrale personer/enkeltskjebner ville også gjort oss mer engasjert i historien, her blir det litt for mye Det store bildet med «Titanenes» (Moses og Ramses) kamp, mens vi mer overfladisk bivåner alle landeplagene. Filmen føles også unødig lang og faller litt for ofte for sitt eget grep ved å stole på at de imponerende spesialeffektene skal bære historien. Like fullt, særlig mer episk enn dette får du det ikke! Fire sterke stjerner.

Exodus er som skapt for å presenteres i 3D, og teknikken tilfører da også de storslagne natur- og kampscenene usedvanlig mye mer dybde og en naturtro følelse. Man kan nærmest gripe fatt i alle sjøfuglene i scenen der Moses leder folket over Rødehavet. Til tross for mange mørke scener er bildet alltid detaljert og svært skarpt. Heller ikke på lydfronten er det spart på noe. Vi serveres et surrundspor (dts-MA 7.1) med en miks som gir deg følelsen av å være til stede midt i scenen, samtidig som du aldri går glipp av noe dialog og med passe «trøkk» i subwooferen.

En episk film bør komme med en solid dose bonusmateriell – noe da også Exodus gjør. Over mer enn fem timer får vi et forbilledlig utvalg ekstramateriell, alt fra et glimrende kommentarspor (med bl.a. Scott), utelatte og forlengede scener, historisk guide og en svært god bakomfilm som tar oss med bak settet og gir oss alle den informasjonen vi kan ønske oss, samt en mengde intervjuer – på over to og en halv time!