: Philips Fidelio M2L

Det kryr av vellydende hodetelefoner der ute. Men denne fra Philips er spesiell, da den har Lightning-kontakten vi kjenner fra iPhone, iPod Touch og iPad av nyere generasjoner. Det betyr at den er digital.

Fordelene med å ta signalet ut digitalt, er flere. For det første er den analoge forsterkeren i telefonen begrenset, og driver ikke alle hodetelefoner like bra. Videre kan minijack-pluggen gi dårlig kontakt, slik at det spraker i lyden når den utsettes for påkjenninger. Pluggen er også utsatt for såkalt «crosstalk», hvor venstre og høyre lydkanal smitter over i hverandre fordi de rett og slett sitter for tett mot hverandre i kontakten. Så har vi selve hodetelefonkabelen, som i seg selv vil introdusere noe støy i musikksignalet og tilsløre lyden i noen grad.

Alle disse problemene er analoge, og ved å ta signalet digitalt ut og konvertere det til analogt helt på slutten i signalkjeden, er muligheten stor for renere lyd i andre enden.

 

Klarere lyd

Og det funker, for Philips Fidelio M2L låter svært åpent og rent. Støygulvet i musikken er forsvinnende lavt, slik at selv de minste skiftene i musikken kommer lekende lett frem. Hver kanal er godt atskilt, men bindes likevel naturlig sammen til et sammenhengende stereoperspektiv. Lydbildet oppleves tredimensjonalt, og med god plass rundt hvert instrument.

Overtonene er meget åpne, men naturlige. Sony MDR-1A, en glimrende hodetelefon av den analoge typen, er også meget luftig men har litt hardere aksent på cymbaler og s-ene (sibilanter) til vokalister.

Bassen er ryddigere hos Fidelio M2L, om enn ikke like saftig som hos Sony. Men lydbildet er enda bedre balansert fra bass, via mellomtone og til overtonene, enn hos Sony-telefonene. Jeg har ikke hørt den analoge versjonen av Fidelio M2, men sammenlignet med den forrige M1 mkII er lydbildet strammet opp et hakk, og lydlandskapet større, hos M2L.

Sony-hodetelefonene har et større potensial om man kobler dem til en hodetelefonforsterker. Da får de bedre kontroll og mer grep om overtonene som da blir mindre krasse. Den muligheten har man ikke med Philips. Men at man her har en hodetelefon helt uten sus og brus, er et stort pluss.

 

 

Brukervennlighet

Passformen til de lette Fidelio M2L er meget behagelig. Koppene går utenpå ørene, men de dekker mye bedre enn man først tror når man ser på dem. Musikken holdes inne, og støyen ute.

Lydnivåspaken på høyre kopp kan komme godt med når iPhonen ligger i lomma.

Det jeg ikke liker er at M2L mangler mikrofon til mobilsamtaler. Den er heller ikke sammenleggbar. Dessuten opplevde jeg ved én anledning at min iPhone 6 Plus ikke skjønte at hodetelefonene var koblet til, men sendte lyden ut av den innebygde høyttaleren. En omstart av mobilen var nødvendig.

 

Konklusjon

Philips Fidelio M2L er markedets første hodetelefon med Lightning-plugg for iOS-enheter, som også betyr at den er heldigital. Det gjør at den er helt fri for støy, og du slipper å høre spraking og knaking i lyden når du kommer borti pluggen.

Lydbildet er meget stort og åpent. Det er glimrende kontroll på dynamikken, og overtonene er meget luftige og detaljerte, uten at det hardner til.

Bassen er stram og meget detaljert, men noen vil nok synes den ikke er fyldig nok.

Ulempene er at M2L ikke er sammenleggbar, og det er ingen mikrofon til mobilsamtaler.