: Fury

De unge amerikanske gutta i tanksen «Fury», ledet an av Don (Brad Pitt), har opplevd det meste av krigens redsler på sin vei fra Nord-Afrika gjennom Europa. De befinner seg nå midt i frontlinjen i Tyskland mot slutten av andre verdenskrig; og både mannskap og maskiner er krigstrette og desillusjonerte.

 

https://www.youtube.com/watch?v=-OGvZoIrXpg

 

Hitlers endelikt er nær, de allierte må «bare» ta noen titalls tyske landsbyer til, men motstanden fra den tyske krigsmakt, med alle mann mobilisert, er fortsatt formidabel; ikke minst hjulpet frem av de enestående Tiger-tanksene biter nazistene seg fast i gjørmehavet på den tyske landsbygda. En av mannskapet til «Fury» blir drept, og rookien Norman klyver om bord i jernmaskinen – Norman er uten kamperfaring, kommer rett fra skrivebordet og er fortsatt en idealist med troen på det gode i mennesket. Han får en bratt og brutal læringskurve.

Fury er på sitt beste en vanvittig intens og medrivende krigsfilm, som virkelig rister deg ut av komfortsonen i vår bedagelige og fredelige del av verden, livet nede i tanksen skildres kaldt, realistisk, brutalt og klaustrofobisk, men samtidig med kameratslig varme og sarkasme. Slik sett skiller den seg ikke vesentlig ut fra andre krigsfilmer, men går i relativt opptråkkede og forutsigbare spor, med til dels arketypiske karaktertrekk. Brad Pitt gjør jobben, men blir litt for endimensjonal, det er Sia LaBeouf som virkelig imponerer, og viser et bredt spekter av følelser, fortvilelse og sinne.

Filmens to beste scener er uten tvil den elegante «tanks-balletten» ute på et tysk jorde, der fire amerikanske, underlegne tanks danser sin intense dødssdans mot den tyske supertanksen Tiger. Nydelig koreografert, filmet og gjennomført. Like før får vi servert en brå overgang i det Don og Norman tar seg inn i dagligstuen til to kvinner etter at de allierte har tatt landsbyen. Utenfor faller fortsatt granaten, og likstanken ligger som et teppe over byen, mens det inne spilles vakker musikk, aviser leses og god mat nytes. En meget vellykket kontrast til krigens brutalitet, som snart nok innhenter våre helter.

Og helter er dessverre også et litt for fremtredende karaktertrekk ved Fury. Vi har alle sett Rambo egenhendig kaste den røde armé hodestups ut av Afghanistan; om ikke teamet i «Fury» alene sørger for Hitlers nederlag, så er det da heller ikke langt unna i det de gjennom filmens siste halvtime egenhendig slakter ned «halve» den tyske arme, usårlige og treffsikre barrikadert inne i tanksen. Det er så vi hører «The Star Spangled Banner» dundre i bakgrunnen. Med dette overdrevne heroiske grepet forsvinner også mye av filmens brutale realisme. Men for all del, Fury er en intens, spennende og teknisk meget vellaget krigsepos som står seg til fire sterke stjerner.

 

 

Lydsporet er en karakter i seg selv, der vi midt inne i jernmaskinen hører kryssilden fra alle kanter og høyder, mens den peprer panservognen. Og i det monsteret skyter fra seg dundrer det så hardt i subwooferen at vi må holde oss fast; det hele mens talen er krystallklar. Billedkvaliteten skuffer heller ikke, men når ikke opp til full score på grunn av litt for ujevn kvalitet, spesielt i enkelte mørke scener forsvinner for mye av detaljene. Utelatte og forlengede scener, trailers, minidokumentarer, og en virkelig god «regissørens dagbok» er hva ekstramaterialet byr på.