Anmeldelse: Magic in the Moonlight

Det er veldig vanskelig å mislike filmene til Allen, til det er han alt for dyktig og dreven i faget til å levere fra seg et makkverk. Filmteknisk behersker han selvsagt, også denne gangen, alt til fingerspissene; men med en så omfattende produksjon har det lett for å bli litt samlebånd over det hele.

 

 

Også i Magic in the Moonlight befinner vi oss i Europa, der Allen (med unntak av fjorårets mesterverk Blue Jasmine) har filmet det siste tiåret, med varierende kvalitet og enkelte høydepunkter. Magic in the Moonlight er så absolutt en god film, men den mangler brodd og nerve.

I det vakre sørfranske landskapet mot slutten av 1920-tallet ankommer det amerikanske mediumet Sophie (Emma Stone) med sin mor, og tar den rike Catledge-familien med storm. Sønnen synger serenader til henne og gamlemor ser stjerner i det hun gjennom Sophie får snakke med sin avdøde mann. Inn på teppet kommer skeptikeren (og magikeren!) Stanley (Colin Firth) for å avsløre svindlerne – eller er de virkelig svindlere?

 

 

Tidskoloritten er nydelig, foto og klipp gnistrer det av og Allen har krydret filmen med sin favorittmusikk fra tidsperioden. Emma Stone er glimende som den livsbejaende og energiske Sophie som tar alle med storm, også Colin Firth leverer varene men blir innimellom nærmest komisk stiv og teatralsk. Filmens røde tråd blir utviklingen dem imellom og hvordan Stanley etter hvert forandrer syn på henne, en overgang vi mener blir litt for enkel og smertefri. Alt i alt en meget sjarmerende film, som dessverre blir litt for overfladisk, «enkel» og glatt. En flott film, men langt i fra magisk. Fire stjerner.

Billedkvaliteten er preget av et litt for dust bilde. Lydsporet (dts-MA 5.1) sliter med for skarp, og tidvis uklar, diskant i talesporet. Som vanlig fra Allen, intet bonusmateriell.