: Marco Polo, sesong 1

Om Netflix med TV-serien Marco Polo har tatt mål av seg å konkurrere med populariteten til HBO-suksessen Game of Thrones, så har strømmeselskapet bommet stygt. Alle har vi hørt om de utrolige reisene i Østen til venetianeren Marco Polo på slutten av 1200-tallet, her burde det ligge mye godt historisk og dramatisk materiell for en spektakulær TV-serie; men det Netflix serverer oss er en litt mer moderne B-versjon av Shogun (Richard Chamberlain, 1980), med uinspirerende skuespill, platte replikker og treg fremdrift.

 

 

Netflix har gitt oss særdeles gode egenproduserte serier som Orange is the New Black, House of Cards og Lilyhammer. Alle svært gode, og kritikerroste, serier, men de har manglet masseappellen som konkurrenten HBO har med megasuksessen Game of Thrones. Med Marco Polo har de kastet seg på et historisk kostymedrama med et storslagent utgangspunkt, intrigemakeri, maktkamp om tronen, slagscener, renkespill og haugevis med nakne og halvnakne damer. Men, i motsetning til Game of Thrones, mangler Marco Polo gode og troverdige karakterer, intelligent dialog, uovertrufne spesialeffekter og gode skuespillere. Det hele virker dessverre veldig halvhjertet og lavbudsjettaktig.

Den unge Marco Polo (Lorenzo Richelmy) fulgte med sin handelsreisende far langs Silkeveien til det fjerne Østen. Her blir han satt igjen som avlat for at far og onkel skal komme seg videre, og han blir en viktig rådgiver til den mektige Kublai Khan (Benedict Wong). De to første episodene er regissert av de norske Kon Tiki-regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg, og det er en særdeles pompøs og B-film-aktig start på serien. Svulstig musikk, sveipende bilder over storslagne landskap ispedd pinlig dialog, billige kulisser og en særdeles malplassert hovedrolle.

Her er det mye kjæling med østlig mystikk, slow motion kampsport fra en «vis», men akk så stereotyp, kamp-munk og iscenesatte halverotiske opplevelser. Pomøst, pompøst, pompøst!

Som ufrivillig gjest i hoffet til den mektige Kublai Khan blir Polo etter hvert tiltrodd stor tillit og blir den mektige lederens øyne inn i den Vestlige verdens tanker og kultur. En tillitt slettes ikke alle i hoffet setter like stor pris på, og i kulissene legges det planer om svik, bedrag og drap. Som i Game of Thrones hersker det heller ikke i Marco Polo bare fred og fordragelighet innenfor den rojale familien, men mange av konfliktene virker kunstige og iscenesatt. Manuset er fullt av ulogiske brister og dramaturgien halter i begynnelsen av gårde som saktetørkende sirup. I første halvdel av første sesong skjer det usedvanlig lite, og det er langt på nær nok drama til å fylle alle timene.

 

 

 

Der Game of Thrones har satses på engelsk som hovedspråk, ispedd lokale fantasispråk, er Marco Polo gjennomgående på engelsk. Hovedkarakteren med «kledelig» italiensk aksent og asiatene med distinkt asiatisk preg over engelsken, Merkelig til å begynne med, men man blir vant til det. Verre er det at dialogen gjennomgående er stakkato og teatralsk fremført, som om de står og leser fra manus.

Karakterene er stort sett endimensjonale, platte og lirer alt for ofte av seg pinlige replikker. Spesielt italieneren Lorenzo Richelmy kommer dårlig fra det som Marco Polo. Han er sjarmløs, usikker, endimensjonal og mangler den pondus hans karakter krever. Den ubestridt mest karismatiske karakteren er gått til Benedict Wong som Kublai Khan. Den tykkfalne og gryntende khanen, med store vekstambisjoner, er en fascinerende og flerdimensjonal karakter som evner å skape spenning og har en utviklingskurve. Det samme kan sies om hans store fiende Sidao.

Etter å ha tilbrakt nærmere 10 timer i Østens rike med Marco Polo, er vi ikke i tvil: HBO kan ta det helt med ro, Marco Polo når ikke Game of Thrones opp til knærne. Er alt så bare elendighet? Nei da, dramatikken og spenningskurven stiger i det serien skrider frem, Marco Polo «vokser» på oss, og desto mer tid vi tilbringer med den komplekse, og herlig sadistiske, Jia Sidao (Chin Han), desto mer trigget blir vi til å følge serien videre. Dog, vi tviler oss frem til kun 3 svake stjerner; det kan bli en bedre andresesong.