TEST: Henry Audio DA 256

Det er ikke mange norske produsenter av hi-fi-elektronikk, men blant dem som har gjort seg bemerket er Henry Audio. Konstruktør Børge Strand-Bergesen startet som DIY-entusiast med en digitalkonverter bygget rundt en USB-krets av typen åpen kilde. Siden har dette utviklet seg til en fullverdig bedrift.

Etter flere vellykkede DAC-er som kun har hatt USB-B-inngang, tar Henry Audio et stort steg videre med DA 256. Fremdeles med USB-B, men nå også med to optiske innganger og en koaksial, samt en praktisk USB-C-inngang på fronten. 24-bit / 192 kHz er maksimal oppløsning, noe DAC-en støtter på samtlige innganger. Selv har jeg aldri orket å sette meg ned og prøve å høre forskjell mellom 96, 192 og 384 kHz, og har for lengst konkludert med at andre ting er viktigere.

Mest iøynefallende er likevel det kraftig oppgraderte kabinettet. Lite av størrelse, men med et solid kvalitetsinntrykk, i børstet aluminium med detaljer i tre. Designen er signert Suzanne Arnesen, en norsk industridesigner som har gjort viktig arbeid innen anvendt estetikk. Hennes forskning viser at et produkts estetiske utforming kan ha en stor innvirkning på hvordan vi oppfatter dets kvalitet og ytelse.

Praktisk USB-C i front

USB-C-inngangen på fronten er et spesielt smart grep. Med en helt vanlig USB-C-kabel kan du koble til mobiltelefonen – ja, også nyere iPhone-er – og få høyoppløst lyd (inntil 24-bit / 192 kHz) direkte ut til stereoanlegget. Du trenger da et strømmeabonnement med høyoppløste musikkfiler, som Apple Music, Tidal eller Cobuz. Utover det fungerer det hele like enkelt som det høres ut, rett og slett plug-and-play.

Det er forresten ingen inngangsvelger her, DAC-en velger automatisk inngangen som er i bruk. Skal du skifte til en annen inngang, må du først avbryte signalet fra produktet i bruk.

DAC-en har også blitt mer fleksibel på strømsiden. Mens tidligere modeller kun fikk strøm via USB-kabelen, kan DA 256 også drives av en separat strømforsyning. Denne kan fra 8-16 volt, og åpner ikke bare for bruk av andre innganger enn USB, men kan også ha en merkbar positiv innvirkning på lydkvaliteten fra USB-inngangen.

Lyden av Henry Audio DA 256

For å teste DA 256 mot konkurrentene har jeg satt den opp mot den mye dyrere HiFi Rose DAC RD160, men også den utgåtte Hegel HD30 og ikke minst den billige Grace Standard DAC Balanced, produsert i samarbeid med Drop.

Forsterkeren er den eminente Musical Fidelity Nu-Vista 800.2, som står og driver de kompakte Dynaudio Evoke 20. Høyttalerne er veldig mye rimeligere enn forsterkeren, men du verden som de spiller på lag! Så lytter jeg også mer intimt, gjennom hodetelefonforsterkeren Auralic Taurus og Sennheiser HD 800S.

Jeg starter med elektrisk musikk fra Marie Noreger. Låten A Little Shy med gjestevokalist Nedja Bosaida har elektroniske beats med korte, kontante trommerytmer og en fyldig bassgitar som groover flott i bunnen. Henry Audio får virkelig frem rytmene her. Til sammenligning er det slettes ikke alle filterinnstillingene på HiFi Rose som trøkker like bra («Short Slow»-innstillingen gjør det). Derimot får HiFi Rose frem flere nyanser i cymbalene, noe som kommer spesielt godt frem gjennom Sennheiser-hodetelefonene. Hegel-DAC-en føles en anelse mer dynamisk, men der er forskjellene mindre. Grace Standard DAC låter på sin side flatt og livløst i forhold til Henry Audio.

Nathaniel Rateliff er en singer/songwriter med konstant blues. Gitarstrengene på All or Nothing klinger stort og naturlig, og bassgitaren har en glød over seg. At HiFi Rose får Dynaudio-høyttalerne til å tegne opp et dypere lydbilde enn Henry Audio klarer, er forventet, men igjen blir jeg nesten slått i bakken av Henry Audios taktfasthet.

Det høres ikke minst på Attention av Doja Cat. Stemmen hennes er superfokusert i midten av lydbildet, og når den legges i motfase i refrenget for å skape en drømmeaktig stor bredde, trekker Henry Audio den lenger ut fra resten av lydbildet enn jeg er vant til. Hele tiden mens bassgitaren leker i bunnen og basstromma slår tungt og fysisk.

Dette er et stort løft fra forgjengeren, som da også kostet en tredjedel av den nye DA 256. Men her får du da også flere innganger, som må ta noe av skylden for prisøkningen.

Med ekstern strømforsyning

For å få det aller beste ut av DA 256, anbefaler jeg å bruke en ekstern strømforsyning. Ikke bare muliggjør dette bruk av de optiske og koaksiale inngangene (som ellers ikke får strøm), men det løfter også lydkvaliteten merkbart – også på USB-inngangen. Du kan ta den helt ut og for eksempel kjøpe en fra Sbooster, men det hjelper også med en helt vanlig 12-volts strømforsyning. Kløktig nok sitter det to strøminnganger av ulik størrelse (de to mest vanlige), dermed er det lett å finne en som passer. Bare pass på at den er mellom 8 og 16 volt, og at den ikke avgir brummende lyd. Slikt er plagsomt.

Selv opplevde jeg et større og mer fokusert lydbilde med ekstern strømforsyning – også da jeg brukte USB-kabel – slik at DA 256 i større grad truet den dyrere Hegel-DAC-en når vi snakker rytme, men også luft og oppløsning.

Konklusjon

Henry Audio DA 256 er et solid steg opp for den norske produsenten. Tidligere har Henry Audio vært kjent for enkle, rimelige USB-DAC-er med svært god lyd for pengene. Med DA 256 økes lydkvaliteten et godt hakk, og det hele sitter i en mer påkostet innpakning med langt flere tilkoblingsmuligheter.

Lyden er fortsatt den store styrken: taktfast, rytmisk presis og med en autoritet i bassen som får musikken til å flyte naturlig. Jeg mener fortsatt lydbildet ikke er fullt så luftig og stort som hos enkelte konkurrenter i den virkelige high-end-klassen, men det er godt over det jeg forventer i sin prisklasse

Så er det jo deilig med USB-C-inngangen på fronten, som gjør at du enkelt kan koble til en mobiltelefon og få high-end-lyd ut på anlegget. Dette er en smart funksjon som flere burde kopiere. Aldri mer Bluetooth!