TEST: Triangle Capella

La det være sagt med en gang, bildene yter ikke Triangle Capella rettferdighet. Ikke i det hele tatt. De ser kanskje bra ut på bildene, men herreminhatt hvor pene de er i virkeligheten. Her skinner franskmennenes kjærlighet til elegant design tydelig gjennom. 

Det er en kjærlighet for detaljene som tyder på at Triangle har anstrengt seg for at høyttalerne skal ta seg pent ut i et møblert hjem.

Det gjelder også lyden, skal vi tro Triangle. Som forteller om fire klasse D-forsterkermoduler, en for hvert av høyttalerelementene, og en digital signalprosessor (DSP) til å styre det hele. 

Hver av høyttalerne har 100 W effekt til rådighet, og det lekre kabinettet har en bassport på undersiden. 

Alt er trådløst her. Bortsett fra strømkabelen som er en åpenbar nødvendighet. Høyttalerne kobles trådløst sammen via en stereo hub. En liten boks som kobler høyre og venstre kanal sammen uten ledninger, og har innganger for analoge og digitale lydkilder, deriblant HDMI.

Capella-høyttalerne støtter trådløs streaming via AirPlay 2, Chromecast, UPnP og WiSA, og man kan bruke Bluetooth hvis man ønsker.

Med unntak for huben, som er en sort plastboks, er det hele her så lekkert utført at man som sagt, må se Triangle Capella live for å fullt ut kunne sette pris på franskmennenes gjennomførte design. Høyttalerne kan forresten leveres i tre utførelser. Klassisk hvit lakk, kalt Space White, en mørk nesten sort utførelse kalt Black Star, Astral Blue, og Natural Brown. Som testeksemplaret hadde.

Triangle Capella er slett ikke er uten konkurranse. Den mest åpenbare konkurrentene er KEFs fremragende LS 50 Wireless II, men det finnes trådløse konkurrenter fra Sonus faber, Dynaudio, Piega, og nylig Technics.

Høyttalerne kan settes på en hylle, eller en benk, og det finnes et par tilpassede S05 høyttalerstativer som ekstrautstyr. Siden de har en åpen aluminiumsramme på undersiden som måler 20 x 31,5, kan de nemlig ikke settes på alle stativer.

Capella-høyttalerne har faktisk støtte for automatisk romkalibrering. Det gjøres med appen og en dedikert mikrofon kalt ZEN, også den ekstrautstyr. Men det finnes en parametrisk eq i Capella-appen, som ikke er veldig intuitiv, men får jobben gjort uten mikrofon. Ellers er det også mulig å bruke mikrofonen på en iPhone, og starte kalibrering i appen.

Hub

Foruten appen, som styrer alt, finnes det en fjernkontroll til høyttalerne, som pares med huben og styrer det viktigste. 

Den lille huben behøver man ikke å røre etter at høyttalerne er satt opp og koblet til nettverket. Den kan sånn sett gjemmes bort, så lenge den har fri sikt til nettverket i rommet. Siden høyttalerne ikke må kobles til med ledning, står man friere til å plassere høyttalerne der man ønsker.

Huben kan kobles til TV-lyden via HDMI, og har rikelig med tilkoblinger. Som en koaksial og tre optiske innganger, USB-B, analog RCA-inn og en minijackinngang. Det finnes ingen Ethernet-kontakt her, alt er trådløst, og heller ingen utgang for subwoofer.

Med analoge innganger, er det rom for å koble til en platespiller, som faktisk finnes i Triangles katalog. Lunar 3 kalles den. Og den har innebygget phonotrinn, en Ortofon RED MM-pickup, og kan plugges rett i huben. Enhver platespiller med phonotrinn kan naturligvis tilkobles.

Horn

De kompakte Capella måler 38 cm i høyden, og er sånn sett en mellomstor toveis kompakthøyttaler. Siden de ikke skal kobles til noe annet enn strøm, og har bassporten under, kan de plasseres nært bakveggen. Synes man det gir for mye bass, kan man bruke eq-en i appen til å dempe de nederste frekvensene litt.

Basselementet kjenner vi fra Triangles Esprit 40th-serie, som er en nydelig høyttaler, både å se på og lytte til. Den hvite membranen er laget i presset cellulose, og er lett og stiv. Diskantelementet er mer uvanlig, her snakker vi om en hornladet diskant med en 25 cm stor magnesiumdome plassert bak en faseplugg. Triangle mener denne løsningen gir bedre kontroll på spredning, og mer lineær frekvenskontroll. 

Herlig

Med blant annet jubileumsmodellen til Triangle friskt i minne, kom det ikke som noen overraskelse at Capella-høyttalerne leverte et stort åpent og fyldig lydbilde. Det har på måte vært Triangles signatur, og høyttalerne gjør det med en elegant letthet som gjør dem befriende uanstrengt å lytte til over lang tid. 

De lever et åpent og dynamisk lydbilde, som gir My Morning Jackets Squid Ink tilstrekkelig vekt til at både lydbildet og bassen vokser i størrelse når man skrur opp lydvolumet. Det er mer fysikk i bassen her enn på et par KEF LS 50 Wireless 2, men fokuset er ikke like skarpt på Capella-høyttalerne.

Alle klangfargene på Bugge Wesseltofts JazzBazill, kommer i alle fall veldig godt fram i lydbildet. Og høyttalerne viser at de har en rytmefølelse som er upåklagelig med fast og godt definerte bassdynamikk. 

Santanas nyeste single, Rhode (artisten, ikke bandet), flyter lett av gårde på et silkemykt teppe av varme klanger. Og selv salige Frank Sinatras Live at the Sands, låter nært og friskt gjennom Capella-høyttalerne.

Høyttaleren største styrke er hvor god dynamikken i det store lydbildet faktisk er. Samtidig er dynamikken kontrollert, og høyttalere tåler å spille høyt. Selv om de kanskje ikke er like skarpt fokuserte som Dynaudio eller KEF-høyttalerne, har de en herlig åpenhet med drive som slipper dynamikken ut av høyttaleren. Det blir ikke kjedelig å spille musikk med et par Capella, som faktisk har den egenskapen at de spiller like bra som de ser ut.

Konklusjon

De uvanlig lekre Capella-høyttalerne fra Triangle, har noen fordeler konkurrentene ikke har. Kalibrering er ikke veldig vanlig i denne klassen, men her kan den tilpasse lyden til det bedre i rommet ditt. Høyttalerne er ikke så store at det er vanskelig å finne plass til dem, og med bassporten på undersiden kan de plasseres på en hylle uten at man får problemer med for mye bass. En annen fordel er den trådløse huben som ikke trenger ledninger for å koble til høyttalerne til nettverket. Med enkel appstyring og en fjernkontroll har man alle muligheter for å kunne spille musikk uten å måtte være ingeniør, men vi må medgi at det er ikke alt i appen som er like intuitivt. Det er ingen kan ta Triangle på, er utførelsen og kvalitetsinntrykket. Maken tror jeg ikke vi har sett i denne prisklassen, noensinne. 

Men til syvende og sist er det selvsagt lydkvaliteten alt koker ned til. Du finner kanskje strammere regi på lydbildet i et par aktive i Dynaudio, og vi synes nok at fokus og stereoperspektiv er skarpere på KEFs trådløse høyttalere, men styrken til Capella ligger i en silkemyk, varm, åpen, og fremfor alt fyldig lydgjengivelse. Man blir aldri sliten i ørene av å lytte til musikk på et par Triangle Capella. Og man blir ikke så sliten i øynene av å se på dem heller …