TEST: OM System OM-3

Arven etter Olympus skinner tydelig utenpå OM System OM-3. Et kamera som på utsiden ligner et 50 år gammelt kamera, men på innsiden er det basert på tre år gamle OM-1 Mark II.

Forvirret? La meg komme med en kortfattet oppklaring.

Japanske Olympus har tradisjoner tilbake til 1919, og lanserte sitt første kamera i 1936. Siden har Olympus drevet med kameraer, optikk, mikroskoper, kikkerter, og medisinsk utstyr. Kameradivisjonen ble solgt til et nytt selskap for over fem år siden: 

OM Digital Solutions, som overtok alle rettigheter til fotoproduktene, kamera, optisk, kikkerter, og lydopptakere, som senere har byttet navn fra Olympus til OM System.

OM System OM-3 er et første kameraet som ikke har eksistert som et Olympus-kamera. Men det hindrer ikke OM-System å bygge videre på arven fra Olympus OM-serie med kameraer. OM står forresten for Olympus Maitani, etter Yoshihisa Maitani, som designet det første moderne speilreflekskameraet til Olympus i 1972: OM-1. 

Designet på det nye OM-3, er nesten identisk med OM-1, og den senere modellen OM-2, og OM System bruker arven fra OM-2 for det det er verdt i markedsføringen av OM-3.

Noe som er lett å forstå. Dels fordi retrobølgen har skapt noen suksesshistorier i kamerabransjen, og dels fordi OM-2 var et banebrytende kamera da de ble lansert. Det hadde en forbilledlig brukervennlighet, med en stor søker og enkel betjening, i et solid kamerahus som var mindre og lettere enn konkurrentenes. 

Old school design med moderne egenskaper 

Det nye OM-3 har mye av den samme taktile følelsen. Store innstillingshjul og et selvforklarende design, gjør det enkelt å komme i gang med kameraet, og enkelt å få fine bilder. 

Dagens OM-3 er langt mer avansert enn et OM-2 var på 70-tallet. Den klassiske formen skjuler et OM-1 II, før Olympus og nå OM Systems mest avanserte kamera. Altså et kamera basert på en 20 megapiksler stablet CMOS bildebrikke i four thirds-format. Som har én stor fordel: Kameraene kan lages mindre og lettere, og det er en av flere grunner til at de er populære blant naturfotografer.

En annen grunn er at skuddtakten er opp til 50 bilder/s, som med rask og presis følgefokus, kan gjøre det lettere å få skarpe bilder av fugler og ville dyr. Låser man autofokusen til den første eksponeringen, kan man øke skuddtakten til 120 bilder/s.

Vel god merke med utvalgte objektiver, for maks skuddtakt er bare tilgjengelig i kombinasjon med Olympus/OM Systems nyere Pro-objektiver. Med andre objektiver halveres skuddtakten til 25 bps.

Med sensorer og elektronikk i lag på lag på bildebrikken – såkalt stablet – får man raskere lesehastighet. Som både gir høyere skuddtakt, og raskere avlesning fra bildebrikken. Det siste reduserer skjemmende rolling shutter betraktelig.

Pre-capture og high-res

Kameraet har ikke unaturlig mye av teknologien Olympus har brukt i tidligere kameraer. Foruten om bildebrikken, har det pre-capture hvor man trykker utløseren halvveis ned    og så lagres opp til 70 eksponeringer når man trykker utløseren helt ned. Sånn kan man være litt sikrere på at får enda flere skarpe bilder i krevende situasjoner.

En liten knapp ved siden av søkeren er merket CP – computational photography. Den gir fotografen tilgang til en rekke sekundære funksjoner, som ND-filter i seks trinn – også gradert – multieksponering, og high-res-opptak.

For i likhet med OM-1 II, kan man ta bilder i enda høyere oppløsning, ved å kombinere flere eksponeringer i rask rekkefølge, som gir 50 Mp oppløsning med kameraet håndholdt (!). Setter man kameraet på stativ, kan man ta high-res-bilder i 80 Mp oppløsning.

Makrofotografer man glede seg over fokusstabling, som legger lag på lag med eksponeringer i ett bilde, for maksimal skarphetsdybde.

Kreativ kontroll 

På fronten sitter et innstillingshjul som er arvet fra Olympus Pen-F, et av våre favorittkameraer, som dessverre er gått ut av produksjon. Men her har altså Pen-Fs fargehjul gjenoppstått, det er da noe. 

Vrir man hjulet til Color, får man 12 fargevalg, med justering av høylys og skygger, valgbar fargedynamikk, og et utvalg med fargefiltre kalt Standard, Chrome Film Rich Color, Chrome Film Vivid – og Chrome Film Soft Tone.

Mono åpner sorthvitt-valgene: Standard, Classic Film B&W, Classic Film IR, og Classic Film Low Contrast. Art gir fotografen 16 kunstfiltre å velge blant, og under CRT finner man en innstilling for fargejustering.

Sånn er det å bruke

Etter en litt for kort uke, men over 4000 bilder, var det flere ting jeg merket meg med kamerat. Alt er ikke like positivt. Ta søkeren. Den er bare 2,36 Mp, og mindre og heller ikke like lyssterk som søkeren på OM-1 II. Noen, inkludert meg, vil savne en styrepinne til å flytte fokuspunkter med, og én enslig kortplass – for SDXC UHS-II, holder for de fleste. Men man får ikke muligheten for back up, eller deling av bildeformater osv, med bare én kortplass.

Den harde plasten gjør kameraet glattere enn jeg personlig liker, og foreløpig finnes et ikke et håndgrep som kan skrus fast på OM-3. Men kameraet er nytt, så det kan alltids skjer. Om ikke annet, så fra en tredjepart. 

Hvis man skal ut i naturen med en M.Zuiko ED 100-400mm F5.0-6.3 IS II telezoom, er et OM-1 II et bedre valg, siden det har et skikkelig grep, og muligheten for et batterigrep i tillegg. 

Men med M.Zuiko 17mm F1.8 II, 25mm F1.8 II eller 12-45mm f4, er et OM-3 spesielt godt egnet til gatefoto, reiser og kreative sjeler som ikke først og fremst jakter på motivene i naturen. Med god værtetteting – IP53, kan et OM-3 være med over alt. Batteritiden er slett ikke verst heller, og kameraets autofokus er rask nok til å fange de fleste bevegelige motiver. 

1053 fasefokussensorer strekker seg over hele bildeflaten, og fotografen får flere muligheter for tilpasning av fokus til ulike motiver. Som dyr, mennesker, øye-, eller ansikter, men også tog, fly og biler.

Det fungerer stort sett utmerket. Man får en svært stor treffprosent med det rette fokusoppsettet, og kameraet klarer også å følge motivet under videoopptak. 

4K-video og bildekvalitet

Man kan ta opp i 4K fra hele sensorflaten, i enten UHD eller DCI-format, og med det vanlige 8-bits H.264 med 8-bits opptak, eller i høyere kvalitet med 10-bits H.265 og i HDR, og med OM-Log400.

Kameraets OM-Log modus har innstillinger for et mer filmatisk utrykk. Med OM Cinema 1 forsterkes gultoner og blått, mens OM Cinema 2 forsterker cyan i høylyset og i skyggepartier, og demper kontrasten i bildene.

Det er forsvinnende lite rolling shutter på 4K-opptak, og i likhet med OM-1 II, leverer OM-3 svært høy filmkvalitet på video. Det gjelder også på stillbilder, men er man ekstra kritisk, er det mulig å se at bildebrikken er fem år gammel. De fleste behøver ikke mer oppløsning, i så fall har man både 50 og 80 Mp til rådighet, og bildestøy er ikke noe problem før man passerer 6400 ISO.

Konkurrenter

Det er ikke mange som lager kameraer med MFT bildebrikker, men Panasonic Lumix G9 II må nevnes. Det er nok den mest opplagte konkurrenten til OM-3, og her får man en nyere  25 Mp bildebrikke, to kortplasser og en større og skarpere søker. Canon EOS R7 og Fujifilm X-T5 gir deg bedre detaljskarphet, Og både Fuji og Nikon Z f, tilbyr et like rendyrket retrodesign som man finner i OM-3.

Konklusjon

Ser man utelukkende på spesifikasjoner, er det ikke lett å se hva OM-System har tenkt med OM-3. Det har egenskapene for sport- og naturfotografering, kombinert med ergonomien til et kamera som er bedre egnet for gatefotografering. Men når man har jobbet litt med kameraet, og lært seg hvordan man best utnytter egenskapene det har, er det lett å bli begeistret. Bildekvaliteten er det lite å utsette på, det er kompakt og lett med værtetting og god batteritid, og så har det en formfaktor som er så tiltalende at man har lyst å ta det med ut hver gang. Som reisekamera er det uovertruffent, og kameraets fokusegenskaper gir deg flere skarpe bilder under varierende lysforhold, enn mobilen din noensinne klarer.