Med sine 58 tommer har utfordreren fra Philips 11% større bildeareal enn de andre testdeltakerne. Takket være slank innpakning ser den ikke dramatisk mye større ut av den grunn. TV-en har en enkel utførelse i mørk grå farge. Byggekvaliteten er ikke noe å rope hurra for, og TV-en heller av en eller annen grunn litt bakover når den står på sokkelen. Men vi kan vel alltids håpe at pengene er brukt på innsiden, der de teller mest!

Brukervennlighet og finesser
Philips har i det siste reklamert kraftig for sin Android smart TV-plattform, men 58PUS6809 må greie seg med den gamle plattformen fra fjorårets modeller. Utvalget av interessante apper er begrenset til Netflix, Youtube og SF Anytime. Netflix er kun i Super HD, da 4K-versjonen som kjent krever støtte for videokodeken H.265/HEVC.

Utstyrsmessig bærer Philips-skjermen preg av å være en litt ”skrapet” modell. Ingen av HDMI-inngangene støtter den nye 2.0 standarden. For dette kreves strømmeboksen UHD 880, som Philips selger separat.

Vi tilhører dem som synes Philips sitt menysystem er unødvendig tungvint å bruke, og preges av unødvendig mange klikk for å komme dit man vil. TV-en må for eksempel helt ut av smartmeny/Netflix for gjøre innstillinger.

Bildekvalitet
58PUS6809 kommer som nevnt uten særlig ekstrautstyr. Til og med det velkjente Ambilight omgivelseslyset glimrer med sitt fravær! Vi hadde likevel et håp om at bildekvaliteten kunne være et lyspunkt, noe som til dels ble innfridd.

Vi startet testen med 4K-innhold, og det er tydelig at Philips-skjermen drar fordel av å kunne blåse opp det sylskarpe bildet på et litt større ”lerret”: Små detaljer som man lett går glipp av på 55” modellene, kom lettere til syne på 58” utgaven. Handlingen på skjermen kommer nærmere og byr på større innlevelse.
Størrelsen betyr likevel ikke alt: Philips-skjermen lider av mange typiske feil vi ofte ser på rimelige LCD-LED-skjermer, som at lysfordelingen er noe ujevn, med lyse flekker ute i kantene. Bildebehandlingen, som bruker være Philips sin styrke i høyere prisklasse, halter også litt på 58PUS6809. Bevegelsene blir ikke like jevne og sømløse, og særlig de tyngste 4K-scenene preges av litt etterslep i bildet. Oppskaleringen av SD og HD til 4K-oppløsning er heller ikke like feilfri som hos de beste konkurrentene.

Lydkvalitet
Philips har ikke kostet på noe spesielt på lydkvaliteten. Lyden er lys og slank, uten noe trøkk i bassen. Lydplanke er påkrevd dersom du vil ha lyd som matcher det store bildet.

Konklusjon
Philips 58PUS6809 er den største, men ikke nødvendigvis testens beste på alle punkter. Selv om 4K-kvaliteten er god med PC som kilde, gir TV-en i seg selv begrenset tilgang på 4K-materiale på grunn av manglende formatstøtte. App-utvalget er heller labert og brukervennligheten preges av et litt tungvint menysystem. Dersom disse ankepunktene er til å leve med, kan Philips-modellen likevel være et godt kjøp.

Også i denne testen: