TEST: Canon EOS R1

Etter at Canon lanserte sitt speilløse fullformat kamerasystem, har det vært et stort, gapende hull i EOS R-serien. Et kamera som kunne erstatte den ikoniske EOS 1-serien med speilreflekskameraer for proffene. Nå er kameraet mange proffer har ventet i fire år på, endelig her.

Da EOS R1 ble lansert høsten 2024, var fire års ventet over. Flaggskipet var endelig på plass, og Canons EOS R-serie var komplett. 

Kameraet som erstatter den aldrende speilrefleksen EOS 1D X Mark III, er et rendyrket actionkamera, for sport og dyreliv. I motsetning til EOS R5 Mark II, som først og fremst er bygget for portretter, landskap, arkitektur og mote – og har en 45 megapiksler stablet CMOS bildebrikke i fullformat, som også kan ta opp 8K RAW-video. 

Det nye EOS R1 erstatter ikke EOS R3, som inntil nylig var Canons ‘proffeste’ actionkamera, R3 vil fremdeles finnes i EOS R-systemet. Canon sier at R1 er både mer solid bygget enn R3, og langt bedre til å fange de viktige øyeblikkene. Uansett hvor fort det går. 

For å få det til, er kameraet bygget rundt en 24,2 Mp stablet fullformat CMOS bildebrikke, med så kjapp avlesning som 2,8 ms fra sensorene på bildebrikken. Fokussensorene er Canons dual-piksel-type (Dual Pixel CMOS II), med kryssensorer spredt over hele bildeflaten, og med elektronisk lukker kan man ta 40 bilder i sekundet.

Kunstig intelligens

Det hadde ikke vært mulig å få så mange skarpe bilder i den hastigheten, uten en ny fokusalgoritme. Canon sier at autofokusen har fått en ny algoritme som ved hjelp av kunstig intelligens – AI – gjenkjenner motivet og justerer fokusalgoritmen – Action Priority AF – etter det. Kameraet skal være i stand til å skille fotball fra basket (velg handlingsprioritet) i menyen, og forutse hvor ballen er på vei, og slik skal autofokusen følge ballen helt til mål. Selv når det kommer spillere i mellom, eller ballen skifter mellom spillerne. 

Det skulle vise seg å fungere utmerket. Under lanseringen i 2024, prøvde jeg det selv på en innendørs basketballbane. Senere utendørs på en fotballbane. EOS R1 er ikke det eneste kameraet som er i stand til å følge en ball i en klynge med mange spillere, Sony A9 III (120 bps) og Nikon Z9 (30 bps) klarer den samme øvelsen helt fint. Men det skulle vise seg at Canon-kameraet var bedre på én vesentlig ting.

Som jeg straks skal komme tilbake til, men først et kort overblikk over de viktigste tallene.

Kort overblikk over EOS R1:

• 24,2 Mp stablet fullformat CMOS bildebrikke
• Opptil 40 bps elektronisk
• Pre-capture for still og video
• AI-oppskalering
• AF med sportsmoduser
• 8,5-trinns bildestabilisator
• 6K60p RAW video
• Canon C-Log2 profil
• Værtettet kamerahus
• Ethernet og Wifi 6E

Skuddtakt og AI-oppskalering

Med mekanisk lukker er skuddtakten høyst normale 12 bps, men med opptil 40 bilder/s med den elektroniske lukkeren, er man fullt ut i stand til å fryse all sport i bilder. Siden  kameraet også har en pre-capture-funksjon som kan ta opptil 20 bilder kontinuerlig, før utløserknappen trykkes helt ned, øker sjansen for skarpe blinkskudd betraktelig.

Tar man råfiler, kan man beskjære og redigere råfilene i kameraet, og med AI kan man oppskalere også beskjærte bilder, til 96 Mp oppløsning. Velg et utsnitt fra en jpeg eller HEIF-fil, og beskjær bildet, som man deretter kan velge å beholde, eller oppskalere. Velger man det siste, fyller prosesseringen inn de manglende pikslene, slik at man ikke mister oppløsning og dermed skarpheten i bildet. Det finnes også en funksjon for støyfjerning i bilder i etterkant.

Kameraet kan også lete gjennom en serie eksponeringer og merke bildene som ser skarpest ut. Slik slipper man å bla gjennom hundrevis av bilder, før man har et bilde man kan bruke. 

6K-video

I motsetning til  EOS R5 Mark II, kan ikke R1 ta opp video i 12-bit 8K-kvalitet. Det er det neppe mange som forlanger av at kamera som dette uansett. Men det kan ta opp i 6K60p RAW video i 16-bit 4:2:2, eller 4K UHD opptil 120p. Det betyr at fotografer kan sende videoopptak via FTP rett fra stadion. Kameraet støtter forresten Wi-Fi 6E, og det har 2.5Gbps Ethernet rett fra kameraet. 

Kameraet kan også ta opp 12–bits RAW-video som lagres på et CFexpress B-kort, eller en ekstern opptaker via en HDMI-kontakt i full størrelse, samtidig som man knipser stillbilder. Still kan lagres på en SDXC UHS-II-kort, og kameraet snakker det samme fagspråket og bruker samme filnavn som Canons Cinema EOS kameraer.

Kameraet tar opp firekanals 24-bits LPCM-lyd, og det støtter C2PA format og News ML-G2 standarden for metadata, som brukes i kringkasting for eksempel. Video kan tas opp i C-Log2 og C-Log3, og R1støtter for videoformatene i XF-AVC S og XF-HEVC S formater, som Canons Cinema videokameraer i Cinema EOS-serien.

Den integrerte bildestabilisatoren i kameraet, gir opp til 8,5-trinns stabilisering, og det gjelder også på videoopptak.

Ergonomi 

Kamerahuset er lettere og mindre enn et Canon EOS-1D X Mark III, og sett forfra er det lite som skiller dem. Programmerbare knapper foran, og bak finner man det samme innstillingshjulet og på R1, en vri og vippbar pekeskjerm. Noen knapper er flyttet om man sammenligner med 1D X Mark III, men det er tydelig at Canon ikke har villet forandre på for mye. 

Mange av dem som skal bruke et R1, kommer tross alt fra et 1D X Mark III eller Mark II. 

Det er én liten detalj som skiller dem. Den er ikke lett å få øye på, men kikker man under skjermen på en R1, finner man en liten sensor. Det er egentlig et kamera, foreløpig uten funksjon, men man kan tenke seg til at den kan brukes til ansiktsgjenkjenning. Kanskje i kombinasjon med en lagret profil. Slik at en fotograf som plukker opp kameraet fra et bildebyrås kamerapool, får lagt inn sine egne innstillinger og preferanser, via ansiktsgjenkjenningen.

Personlig har jeg aldri likt øyestyrt fokus – eye-control AF, men i R1 fungerer den bedre enn tidligere generasjoner, og det er spesielt å velge fokuspunkt i den store søkeren med øyebevegelser. Hvor godt det fungerer, ser ut il å være individuelt. Noen elsker det, andre hater det. Men det er ikke mulig å mislike den store søkeren med 9,44 Mp oppløsning.

Kameraet har alle tilkoblinger man trenger, og mange av knappene er programmerbare, Som de trykk og berøringsfølsomme knappene. For eksempel kan AF-On-knappen også fungere som en trackpad hvor man kan flytte fokuspunktene rundt søkeren. Hvis man ikke bruker eye-control AF da.

Batteritiden på 700 til 1300 bilder, er bedre enn på EOS R3, og kameraet bruker det samme LP-E19 batteriet som EOS R3 og EOS-1D X Mark III. Godt å vite for fotografer med ett eller flere av dem i bagen.

Bildekvalitet

Ok, det er kanskje ikke først og fremst et videokamera, men R1 leverer faktisk glimrende videokvalitet. Det har synlig mindre rolling shutter (halvert fra R3 ifølge Canon) og 6K video på vår referanse-TV fra Sony med 8K oppløsning, vises uten artefakter.

Men det store spørsmålet er hvor skarpe blir stillbildene når man skyter sport?

Svaret er sylskarpe.

Det skyldes smart autofokus, som også i lite lys, og selv med blending fra lyskastere, likevel henger fast i motivet. Helt fram til du slipper utløseren. Det tok meg en stund å finne uskarpe bilder, blant filer i en bildemappe med flere tusen bilder. Alle tatt med maks skuddtakt, og kameraets dual piksel autofokus stilt inn på servofokus.

Bildene er ikke bare skarpe, muligheten til å beskjære uten å miste vesentlige detaljer er kjekk å ha. Man kan zoome ut og velge et bredere utsnitt for å få bedre oversikt i søkeren, og velge et tettere utsnitt etterpå, uten nevneverdig tap av kvalitet. 

Det er fint lite støy i bildene, egentlig er det neglisjerbart, men bildedynamikken er cirka ett trinn under et EOS R5 Mark II. Ikke at det betyr noe for målgruppen til R1, som vet at de kan skyte innendørs idrett, med 12800 ISO, og få skarpe bilder. Hver gang.

Konklusjon

Canon EOS R1 er ikke et kamera for hvem som helst. Det er et rendyrket kamera for sport og dyreliv, som prioriterer skuddhastighet og følgefokus, for å gi fotografen skarpe bilder av motiver som beveger seg i høy fart. Det er en øvelse det gjør bedre enn de fleste, og endelig kan man si, har Canon et kamera som matcher egenskapene til Sony a9 III og Nikon Z9. Gatefotografer og portrettfotografer er bedre tjent med andre kameraer enn dette, men for de som har ventet med lengsel på en ‘ny’ EOS 1D X Mark IV, er svaret EOS R1. Og det et bedre svar enn man kunne håpet på.