TEST: Denon AVC-A10H

Jeg hadde gjort meg klar for kveldens filmunderholdning. Lite visste jeg om hva som skulle treffe meg. Midt i mellomgulvet. Med 13 forsterkerkanaler, hver oppgitt til å levere 150 kraftfulle watt, skulle Denons nyeste surroundforsterker by opp til en hjemmekinoopplevelse av det sjeldne. Og da jeg trodde det ikke kunne bli fetere, aktiverte jeg Dirac romkorreksjon. Det var som om alle veggene blåste ut i det store intet, og der satt jeg midt i handlingen. Så bra låter nemlig AVC-A10H på sitt beste.

Men la oss ta ett skritt tilbake: Hva er det egentlig Denon har skapt her? På papiret snakker vi om en nesten-flaggskipforsterker med 13.4 kanaler mot storebror A1H sine 15.4, men til en betydelig hyggeligere pris. Men hvor stor er egentlig forskjellen i praksis?

Mye likt under panseret

AVC-A10H bruker samme kvalitets-DAC-er fra ESS Sabre (bare ett par færre), og strømforsyningen er bare litt nedskalert med 22.000 µF kondensatorkraft mot A1H sine 33.000 µF. Trafoen er også lettere, 8,1 mot 11,5 kilo. Siden forsterkeren opererer i klasse AB og ikke i svitsjet klasse D, vil det kanskje overraske noen at den bruker EI- og ikke ringkjernetype. Det er fordi EI visstnok håndterer ujevne strømkrav bedre, som gjør seg gjeldende når mange kanaler er i drift samtidig.

Byggekvaliteten virker svært solid, ikke minst på grunn av sine 23,6 massive kilo. Det solide kabinettet med kobberplate bidrar til mindre resonans, og den symmetriske konstruksjonen bygget opp av separate monoforsterkertrinn vitner om nitid ingeniørarbeid.

Tilkoblinger

Man finner inn- og utganger til alle 13 kanaler pluss hele fire separate subwooferutganger, alle med separat prosessering. Dette gir mulighet for sofistikert bassbehandling, spesielt om du oppgraderer til romkorreksjon med Dirac Live Bass Control.

Den største forskjellen fra A1H er mangelen på balanserte XLR-tilkoblinger. A1H kan nemlig koble til både en stereo lydkilde balansert, men viktigere er det at den har balansert tilkobling til samtlige fire subwoofere. Dette gir mindre problemer med støy og brumming ved lange kabelstrekk.

For de fleste oppsett spiller forskjellene liten rolle, men har du veldig lange kabelstrekk til subwooferne – eller kjenner veldig på behovet for en dullion høyttalerkanaler – kan du vurdere flaggskipet.

Brukervennlighet

Denon har jobbet mye med brukervennligheten, og det merkes. Førstegangsoppsettet tar deg gjennom alt steg for steg, med tydelige illustrasjoner på TV-skjermen. Den innebygde Audyssey-romkorreksjonen fungerer sømløst, med åtte målepunkter for optimal lyd i hele sittegruppen.

Om du oppgraderer til Dirac Live, kreves det riktignok en PC og egen målemikrofon – og litt mer tålmodighet. På den positive siden kan alle innstillinger justeres både via den medfølgende fjernkontrollen, den nye Denon AVR-appen og HEOS-appen for musikkstrømming.

Menysystemet er også en aldri så liten fryd for øyet, med HD-oppløst grafikk som gjør det enkelt å navigere gjennom de mange funksjonene.

Fantastisk til film og TV

I vårt dedikerte testrom, med Procella THX-høyttalere og en dobbel 15-tommers subwoofer, viser AVC-A10H hva den er god for. Dolby Atmos-sporet på andre sesong av den animerte storsatsingen “Arcane: League of Legends” er en ren nytelse.

Stemmene til karakterene er klare og naturlige, mens et musikalsk soundtrack med dynamiske elektroniske rytmer og mørk rock omslutter deg med en sjelden autoritet – ikke minst takket være utstrakt bruk av surroundkanalene. Også høydeeffektene er plassert med kirurgisk presisjon, slik at man virkelig føler seg omsluttet.

Dirac gjør magi

Audyssey XT32 romkorreksjonen gjør en god jobb med å justere tonale ulikheter og timing mellom høyttalerne. Men det er når man tar seg bryet med å sette opp Dirac Live at magien virkelig skjer. Ja, det koster ekstra penger, og ja, det tar tid å sette opp med PC og den påkrevde målemikrofonen (UMIK-1). Som må kjøpes ved siden av. Men for et resultat!

Med Dirac sys det hele sammen til en høyere enhet. Høyttalerne forsvinner fullstendig fra lydbildet og etterlater seg et holografisk lydbilde som svever i løse luften. Man blir ikke bare omringet – man blir omsvøpt av lyd på ekte. Ikke minst blir subwooferne enda bedre integrert med resten av systemet.

Hjemme hos meg er faktisk Dirac helt nødvendig. Jeg har nemlig to in-wall-subwoofere fra Miller & Kreisel som egentlig krever en dedikert DSP-forsterker for å blomstre. Jeg driver dem i stedet med en Hegel H30A effektforsterker, og med Dirac får jeg endelig den lineære og kontante bassen jeg har drømt om.

Skuffende i stereo

Jo mer ekstatisk jeg blir over lyden i surround, desto større blir skuffelsen når jeg svitsjer over til musikk i stereo. Ikke misforstå; med det samme høyttaleroppsett som i surround, med subwoofere og satellitter, holder lydbildet seg også i stereo. Det er når jeg kobler over til større gulvhøyttalere at svakhetene melder seg.

Koblet til de ellers fantastiske Dali Epikore 9 (350.000 kroner paret) er det åpenbart at det mangler dynamikk og autoritet. Lyden blir tynn og ufokusert, selv ved moderate lydnivåer. Her står faktisk den langt rimeligere integrerte forsterkeren Marantz Model 60n (17.000 kroner) seg bedre. Det samme gjør Hegel H95, og det skulle ikke forundre meg om den billige strømmeforsterkeren Bluesound PowerNode gjør en minst like god jobb.

Skal du drive et par krevende gulvhøyttalere med fullt frekvensbånd, er det derfor nærliggende å anbefale en dedikert stereo effektforsterker til fronthøyttalerne. Dette vil både løfte musikkgjengivelsen i stereo betraktelig, og dessuten gi et bedre fundament i de viktige frontkanalene på film. NAD C298 (27.000 kroner) med 2 x 185 watt er et meget godt alternativ, men også den rimeligere NAD C268 (11.000 kroner) vil gi forbedring. Det kan virke kontraintuitivt på en såpass dyr forsterker, men sånn er det når så mange forsterkerkanaler skal dele på den samme strømmen.

Mot konkurrentene

Utfordringer i stereo er på ingen måte unikt for AVC-A10H. Jo flere forsterkerkanaler, desto flere kretser og komponenter skal totalbudsjettet fordeles på. Men noen konkurrenter evner likevel å engasjere mer i stereo enn Denon-forsterkeren.

AVC-A10H plasserer seg over Marantz Cinema 30 med sine 13 mot 11 forsterkerkanaler. Yamaha RX-A8A (38 000 kroner) byr på mer rå kraft i stereo, men mangler Dirac (Yamaha har sin egen YPAO romkorreksjon). Onkyo TX-RZ70 (40.000 kroner) med 11.2 kanaler har den enkleste versjonen av Dirac Live inkludert i prisen og dessuten en mer dynamisk stereolyd. For den kresne musikkentusiasten er Arcam AVR21 (60.000 kroner) et fristende alternativ.

Det er verdt å merke seg at blant alle disse er det kun flaggskipet Denon A1H som tilbyr balanserte subwooferutganger. Skal du ha det samme fra Marantz, må du opp på separate komponenter, som ytterligere dobler budsjettet.

Ser vi bort fra begrenset stereoytelse utmerker “nesten-flaggskipet” AVC-A10H seg i hjemmekinoen. Her prioriteres flerkanalsytelse, romkorreksjon og prosessorkraft fremfor rå stereokraft.

Konklusjon

Med mindre du spesifikt trenger 15 kanaler eller XLR-tilkoblinger, tilbyr AVC-A10H det meste av ytelsen til flaggskipet A1H til en betydelig lavere pris. Som hjemmekinoforsterker imponerer den stort, spesielt med Dirac Live i spill. Oppløsningen, dynamikken og den naturlige musikaliteten er helt i toppklasse når alle kanalene jobber sammen.

Men vær oppmerksom på begrensningene i stereo – skal du drive store gulvhøyttalere, kan en dedikert effektforsterker til frontkanalene være en god investering. Vi ønsker oss også noen balanserte tilkoblinger – spesielt til subwooferne.