TEST: Apple Mac Mini M4 Pro

Den som ville ha en stasjonær Mac og som ikke var interessert i en iMac-skjerm, var lenge henvist til Mac Mini. En fin maskin, men ikke spesielt spennende eller rask. For to år siden fikk den plutselig selskap av Mac Studio, en Mini på steroider med mye bedre ytelse. Men da var den også dobbelt så stor og tre ganger så dyr. Mye avhengig av at den benyttet toppmodellenes Pro- og Max-chip. Burde man ikke kunne få noe midt imellom? Det var akkurat det som skjedde i fjor da Mini M2 helt plutselig kunne fås med Pro-chipen. Det samme fortsetter i år, imidlertid uten M3-chipen, da Apple gikk direkte på M4- eller M4 Pro-chip.

Utseende og konstruksjon

Litt overraskende har årets Mini fått en radikal ny design. Den har 30 prosent mindre mål, eller opptar mindre enn halvparten av overflaten, om man ser det slik, men har også blitt 30 prosent høyere. Det føles faktisk som om den har blitt enda høyere, kanskje fordi størrelsesforholdet nå minner mer om Mac Studio. Kanskje ville Apple at det skulle bli tydeligere hvilken som er lillebror og hvilken som er storebror? For nå føles Mini virkelig minimal igjen.

Som vanlig er chassiset skikkelig og av aluminium som også fungerer som varmeavledning. På undersiden står den på en opphøyd rund fot med ventilasjonshull som leder bort luften om man belaster maskinen så hardt at kjøleviften starter. Noe den bare gjorde da vi presset den som mest i ytelsestestene. Til hverdags er den helt stille. Det som derimot er ubegripelig, er at man finner strømknappen på undersiden. Vi har lest i intervjuer at Apple mente den ikke kunne sitte noen annen plass, og at det ikke spiller noen rolle da man sjelden må trykke på den. Det føles som bortforklaringer, omtrent som Apples merkelige tiltak med å sette ladeporten på undersiden av Magic Mouse.

Tilkoblinger og oppkobling

Kontaktene har også fått seg en oppgradering og modernisering. Fjorårets modell hadde fortsatt USB-A-kontakter. De er nå pensjonerte. Noe av hensyn til om man fortsatt har dongler eller UDB-minne med den tilkoblingen. Den mest synlige oppgraderingen er at Mac Mini, som Studio, har to USB-C-porter på fremsiden. Det takker vi for, da det gjør det mye enklere å plugge inn noe midlertidig. Vi er ikke like sikre på at det er en bra idé å sette hodetelefonuttaket på fremsiden. Hvor mange bruker egentlig hodetelefoner med ledninger til dataen i dag? Derimot er det sikkert noen som kobler høyttalere til kontakten, og da ser det jo mer ryddig ut om den sitter på baksiden.

På baksiden beholder maskinen også Ethernet-kontakten for maksimal nettverksytelse. Vær oppmerksom på at den kan konfigureres med enten Gigabit eller 10 Gbit Ethernet ved kjøp. Det finnes også en HDMI-kontakt for vanlige skjermer som støtter opptil 8K/60 eller 4K/240. Men så finnes det faktisk en hyggelig nyhet. Den har nå tre USB-C-kontakter i stedet for to. Og bakgrunnen er at Mac Mini nå endelig støtter tre skjermer! Dette takket være M4-chipen. Pro-modellen støtter tre skjermer med 6K-oppløsing mens vanlige M4 får gå ned til 5K på en av dem. Overkommelig. Gledelig er det også at vi for første gang får se Thunderbolt 5 på portene om man har Pro-modellen. Om man finner kompatible tilbehør, kan man se frem mot overføringshastigheter på opptil svimlende 120 Gb/s.

Foto: Apple

Systemkretsene

Det er vanskelig å ikke bli imponert av Apples egne systemkretser. M4 Pro kan ha opptil 14 prosessorkjerner, 20 grafikkjerner og støtte opptil 64 GB minne. Det er en dobling av grafikken opp mot M4, og det dobbelte minne mot M4 og M2 Pro. Grafikkretsen støtter for øvrig for første gang maskinvareakselerert strålesporing, noe som nesten er nødvendig for moderne spill. Den er dessuten utrustet med en 16-kjerners Neural Engine for maskininnlæring og Apple Intelligence. Dessuten har minnebåndsbredden økt betydelig.

Ytelse

Hva betyr det for ytelsen? For det første har de enkelte prosessorkjernene blitt 20 prosent raskere, noe som ikke er dårlig. Men så har den også flere kjerner, raskere båndbredde og mer effektiv arkitektur enn Mac Mini M2 Pro. Dermed er totalytelsen faktisk doblet, noe som er helt fantastisk. Det er det største ytelseshoppet vi har sett, betydelig større enn mellom M2 og M4 eller mellom M2 Max og M4 Max. Etter litt søk på nettet er forklaringen vi finner at M2 Pro var uvanlig innrettet på energisparing mens M4 Pro slapp håndbremsen og kjørte for full rulle. Vi er imponert! Den har faktisk høyere multi-core-ytelse enn svindyre M3 Max, som i tillegg har enda flere kjerner enn M4 Pro.

Selv de øvrige ytelsene har fått seg et fint løft. Vi ser rundt doble 3D-ytelser sammenlignet med Mac Mini M2 Pro til tross for at den bare har fått en ekstra kjerne. Rendering i Cinebench 2024 går tre ganger så raskt om man bruker grafikkprosessoren. Det begynner å føles som om den kunne fungert som spillmaskin, om det nå finnes noen interessante titler. Men hele poenget med at Apple hoppet frem til M4-generasjonen, er jo for å kjøre Apple Intelligence. Heldigvis kan vi rapportere at ytelsen har tatt et stort steg. Selv sammenlignet med kraftige M3 Max har Mini M4 Pro imponerende nok blitt drøyt tre ganger raskere!

Konklusjon

Kommer man fra en Mac Mini M1, føles dette som en helt annen maskin. Der den føltes som en billig trang bil, er dette i stedet en liten racerbil. Den har fått M4 Pro-kretsen som kan måle seg med de dyreste modellene i tidligere generasjoner. Vi har fått flere og mer moderne porter, og endelig kan man ha opptil tre skjermer. Dersom man ikke må ha monsterytelse, holder denne lille perlen til de aller fleste oppgavene.

Er de ingen ulemper med den? Jo, om man som vi testet en relativ velutrustet modell så drar prisen skikkelig i vei. Om man på den andre siden nøyer seg med M4-chipen, kan man komme unna med en tredjedel. Det må være årets kupp!